Geopolitisk uro: en utfordring for norsk arbeidsliv

– Verden rundt oss blir mer urolig, og det merkes også i arbeidslivet, sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo:

– Risikoen er at forskjellene øker, og at noen arbeidstakere blir stående mer alene og utsatt. Derfor er det viktigere enn på lenge å ta vare på det som har gjort norsk arbeidsliv sterkt: samarbeid, tillit og et felles ansvar for at folk kommer trygt hjem fra jobb og ikke blir syke eller utnyttet. Og en god start for å få det til, er systematisk HMS-arbeid, sier Kvernmo.

Faktaboks om kunnskapsrapportene I år publiserer Arbeidstilsynet tre kunnskapsrapporter som ser på tilstanden i norsk arbeidsliv, og hvilke problemer de  mener peker seg ut – både på kort og litt lengre sikt.  De tre rapportene er: • Kompass: Ferske tall på hvordan virksomheter jobber systematisk med sitt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. • Utsikt: Beskriver trender og utviklingstrekk i arbeidslivet. Årets utgave fokuserer blant annet på kreft og konsekvensene av en stadig mer urolig verden. • Signal: Undersøker om ukrainske arbeidstakere er en særlig sårbar gruppe i norsk arbeidsliv, og hvor risikoen for utnyttelse er størst. Les rapportene om systematisk HMS-arbeid, Utsikt og Signal på arbeidstilsynet.no

Systematisk HMS-arbeid svikter i mange norske virksomheter

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2025 en spørreundersøkelse om norske virksomheters systematiske HMS-arbeid. Rapporten viser at de fleste kartlegger og risikovurderer arbeidsmiljøet minst én gang i året. Likevel er det under halvparten av virksomhetene som gjør dette på en systematisk måte, og enda færre følger opp med konkrete tiltak basert på vurderingene.

Bare litt over halvparten av ledere med personalansvar, 56 prosent, oppgir at de har fått HMS-opplæring i sin nåværende jobb. En slik opplæring er avgjørende for at arbeidsgivere skal kunne utøve sitt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier direktør Ingvill Kvernmo:

– Når så mange ledere mangler HMS-opplæring, er det grunn til å tro at det påvirker hvor systematisk virksomhetene jobber med arbeidsmiljøet. Uten tilstrekkelig kunnskap er det vanskelig å jobbe strukturert og målrettet med arbeidsmiljøet.

Faktaboks: Slik jobber de som lykkes   Blant virksomhetene som faktisk jobber systematisk og avdekker behov for tiltak, gjennomfører hele 80 prosent også risikoreduserende tiltak på en strukturert måte. Det betyr at tiltakene: følger av en god kartlegging og risikovurdering er del av en konkret plan har tydelige ansvarspersoner faktisk blir gjennomført

Geopolitisk uro, kunstig intelligens og økende stormaktsrivalisering

De siste årene har den globale økonomien vært preget av en form for «perfekt storm», med pandemi, krig og vedvarende geopolitiske spenninger. Dette har gitt oss et mer skiftende og uforutsigbart verdensbilde, som rapporten Utsikt tar for seg.

Økt stormaktsrivalisering, proteksjonisme og internasjonale regler under press er dårlig nytt for en liten og åpen handelsnasjon som Norge, sier direktør Ingvill Kvernmo:

– Økt geopolitisk uro setter større press på arbeidslivet fremover. Norske virksomheter er mer sårbare for alt fra forsyningsproblemer og høyere kostnader til digitale angrep. Derfor må flere jobbe systematisk med risiko, beredskap og sikkerhet, særlig innen høyteknologi og forsvar.

Det er viktig å være rustet for sårbarheten moderne teknologi har opp mot eksempelvis cyberangrep i en stadig mer urolig verden. Det er også viktig at innføringen av kunstig intelligens og stordata med de enorme mulighetene det gir, gjøres på en trygg og hensiktsmessig måte i norske virksomheter.

– Hvordan kan vi gjøre det?

– Her er involvering et nøkkelord. Norske virksomheter kan innføre ny teknologi på mange av de samme måtene som man jobber med HMS ellers: systematisk, forebyggende og gjennom å involvere partene på den enkelte arbeidsplassen.

Kreft er det dødeligste i norsk arbeidsliv

Kreft er fortsatt den arbeidsrelaterte sykdommen som tar flest liv og flest gode leveår i Norge, og omtrent 1000 nye krefttilfeller i året kan knyttes til eksponering i yrket.

Asbest er den viktigste enkeltårsaken til arbeidsrelatert kreft i Norge. 

Til tross for at asbest ble forbudt allerede i 1985, forteller Kvernmo at antallet nye tilfeller av asbestrelatert lungehinnekreft har holdt seg bemerkelsesverdig stabilt de siste 15 årene.

– Hvorfor ser vi ikke en nedgang i antall tilfeller av kreft som skyldes asbest?

– Noe av forklaringa ligger i at det ofte går mange år fra man blir eksponert, til sykdommen utvikler seg. Og mange blir fortsatt eksponert. Dette gjelder også andre stoffer som kan fremkalle kreft, som radon, dieseleksos, kvartsstøv, sveiserøyk og trestøv.

Det er særlig håndverkere, anleggsarbeidere og ansatte innen deler av industrien som kan være utsatt uten å være klar over det. Rehabilitering og rivning av eldre bygg trekkes fram som en utfordring, siden det fortsatt finnes store mengder asbest i bygninger.

–  Heldigvis er forebyggingspotensialet stort, men vi ser at det gjøres for lite på mange arbeidsplasser.

Virksomhetene må ha både kunnskap og ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak i praksis, sier direktøren i Arbeidstilsynet.

– For eksempel ser vi at for få byggeiere kartlegger radonnivået under bakken. Det er også for få som kartlegger om det er asbest i bygg som skal renoveres eller rives. Kartlegging og redusering av risikoen for eksponering av kreftfremkallende stoffer er helt avgjørende for at vi skal klare å snu utviklinga på arbeidsrelatert kreft.

Ukrainske arbeidstakere: ressurssterke, men ikke immune mot utnyttelse

Mange ukrainske flyktninger har kommet inn i det norske arbeidsmarkedet de siste årene, særlig innen bygg og anlegg samt overnatting og servering. Rapporten Signal tar for seg funn fra Arbeidstilsynets egne inspektører, for å finne ut om ukrainere er spesielt sårbare for å bli utnyttet av useriøse aktører.

Funnene tyder på at de fleste framstår som ressurssterke arbeidstakere med relativt høy utdanning, gode språkferdigheter og høyere tillit til myndighetene enn andre sammenlignbare grupper.

Tilbakemeldingene viser at inspektørene ikke anser ukrainere for å være mer sårbare enn andre arbeidstakere fra Øst-Europa. Men det pekes på en praksis der arbeidsgivere benytter lønnstilskudd og andre tiltak uten intensjon om ansettelse. Dette kan føre til at enkelte blir gående lenge på ulike tiltak uten reelle jobbmuligheter.

Det andre forholdet som nevnes er useriøse arbeidsgivere, og at de for eksempel ikke utbetaler overtid eller andre tillegg, har kontantutbetaling av lønn og mangelfulle eller manglende arbeidsavtaler. Dette er ikke typisk for ukrainere, men forhold som Arbeidstilsynet er godt kjent med fra tilsynene våre. 

– Rapportene peker på ulike utfordringer, men de har også noe til felles. Enten vi snakker om geopolitisk uro, arbeidsrelatert kreft eller sårbare arbeidstakere, handler det til syvende og sist om å forebygge risiko og ta vare på folk. Det er det et godt arbeidsmiljøarbeid skal bidra til, sier Kvernmo.