Fullt mulig å sikre nok helsepersonell

På oppdrag fra LO har Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) sett på hvordan man kan dekke den forventede økningen for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren de neste tiårene.

Utfordringen med mangel på helsepersonell er godt kjent.

Det nye i denne rapporten er at den analyserer behovet i lys av hele arbeidsmarkedet – ikke bare helse- og omsorgssektoren isolert. 

Det offentlige helsevesenet mangler folk. Helsepersonellkommisjonen har pekt på utfordringen: Vi vil ikke klare å løse alle oppgavene dersom vi fortsetter å gjøre som i dag.

- Flere i jobb og i full tid

- Rapporten viser at behovet kan dekkes blant annet gjennom flere heltidsstillinger blant de som jobber i helse- og omsorgsyrkene og deltakelse i arbeidsmarkedet.  Om stillingsprosenten i helse- og omsorgsyrkene øker til den gjennomsnittlige heltidsandelen for alle andre yrker i arbeidslivet på 77 prosent i 2024, vil det kunne dekke etterspørselen til det antatte behovet i for helse- og omsorgssektoren, sier Odd-Haldgeir Larsen, LO-sekretær og ansvarlig i LOs ledelse for helsepolitikk.

Analysen bygger på framskrivinger av både etterspørsel og tilbud i hele økonomien, noe som gir et mer realistisk bilde av konkurransen om arbeidskraft. Det som er tydelig er at vil mange sektorer ha et udekket behov for arbeidskraft, og særlig helse- og omsorgstjenestene kan bli stående igjen med et stort underskudd.

Premisset for rapporten fra SØA, er at arbeidskraftbehovene må dekkes innenfor rammene av et forventet arbeidstilbud fra befolkningen, og at det forhandles om lønn på samme måte som nå, gjennom frontfagsmodellen.

Altså at det forhandles først om lønningene i konkurranseutsatt industri, og at det blir normen for de andre lønnsoppgjørene.  

Det å holde på og rekruttere tilstrekkelig og de rette typer helse- og omsorgspersonell i framtiden vil være viktig for å sikre velferdsstaten og samfunnsmodellen.

Eldrebølgen skaper et stort bemanningsbehov i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som andre næringer og samfunnsfunksjoner skal opprettholdes.

Bare i helse- og omsorgstjenestene vil det kunne mangle om lag 65 000 sysselsatte i 2045.

Totalt viser framskrivinger fra Samfunnsøkonomisk analyse at mangelen på arbeidskraft kan øke til over 250 000 personer i 2045.

En utfordring som kan løses

- Det er en betydelig utfordring for velferdssamfunnet fremover, men den gode nyheten er at den lar seg løse, sier Odd-Haldgeir Larsen.

- For mange i helse- og omsorgssektoren jobber deltid. Får vi flere over i heltidsstillinger, kan vi dekke mye av behovet. Er bemanningen for lav og arbeidspresset for høyt, er det svært vanskelig for mange å jobbe i fulle stillinger. Økt grunnbemanning, oppgavedeling og gode faglige rettigheter muliggjør dette, men da trenger vi politiske løsninger både i Kommune-Norge og i sykehusene, sier LO-sekretæren.

Rapporten viser at økt sysselsetting er helt avgjørende, og at om sysselsettingsandelen øker til 75 fra dagens 69 prosent vil vi kunne dekke alle behovene i alle sektorer. Gjennom å øke sysselsettingsgraden fra dagens nivå i kombinasjon med mer heltid så kan vi løse utfordringene i helsesektoren.

Teknologi kan frigjøre tid

Det er fullt mulig å øke sysselsettingsgraden, men det vil kreve tiltak for kompetanse, utdanning, og en omorganisering av arbeidsplassene slik at flere kan bidra.  

- Mange ønsker arbeid, men får ikke det. Det må vi løse. Teknologi og kunstig intelligens kan frigjøre tid gjennom automatisering av enkelte oppgaver, slik at flere ansatte kan være nær pasientene. Dette vil kunne redusere arbeidstrykket i andre deler av helse- og omsorgsektoren, sier Larsen.

Kunstig intelligens kan både frigjøre tid internt i helsetjenestene og redusere behovet for arbeidskraft i andre næringer, slik at flere kan jobbe i helse.

- Vi er glade for at rapporten viser at det er mulig å fylle behovet, men det vil kreve politiske prioriteringer og tiltak. LO vil bruke rapporten aktivt og bidra til løsninger for å løse helsepersonellutfordringene, avslutter Larsen.

Les rapporten her:

Hvordan dekke arbeidskraftsbehovet i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2045?