Nytt kunnskapssenter skal gjøre norsk bistand mer treffsikker

– Norsk bistand er allerede god. Dette senteret sikrer at vi i framtiden blir enda bedre, 
sier Gunn Jorid Roset.   
 
Det nye kunnskapssenteret skal ledes av CMI sitt Development Learning Lab (DLL), i tett samarbeid med tunge norske og internasjonale institusjoner som Universitetet i Bergen, NHH, Frisch-senteret, NUPI, 3ie og International Rescue Committee.

Avtaleperioden er i første omgang på fem år. 

– Vi har aldri hatt mer kunnskap om hva som virker – og hva som virker best – i bistanden. Likevel er det avgjørende at vi blir enda flinkere til å ta denne kunnskapen i bruk. Med det nye kunnskapssenteret skal norsk bistand bli enda mer treffsikker, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset. 
 
Senteret har ett hovedmål for øye: Å sikre at beslutninger om bistand i større grad baseres på forskningsbasert kunnskap, tilpasset kontekst og de reelle behovene til sivilsamfunnsorganisasjoner og deres partnere i sør. 

 
Tettere samarbeid mellom forskere og sivilsamfunn 
Det nye kunnskapssenteret skal bidra til at viktige partnere i norsk utviklingssamarbeid kan jobbe tettere med ledende forskningsmiljøer – både i planleggingsfasen, gjennomføringen og evalueringen av bistandstiltak.  

– Mye av kunnskapen finnes allerede, men den kan være vanskelig å finne fram til, den er ikke tilpasset konteksten den skal brukes i – eller så kommer den for sent til å påvirke beslutningene, sier Ottar Mæstad, direktør for Development Learning Lab ved CMI. 
 
Mange organisasjoner ønsker i dag å jobbe mer kunnskapsbasert, men møter praktiske barrierer. Det handler ofte om tidspress, mangel på kapasitet, vanskelig tilgang til relevant forskning og rutiner som ikke fanger opp ny kunnskap når viktige valg skal tas. 

Tilgjengelig og anvendelig kunnskap 
Kunnskapssenteret skal gjøre forskningen lettere tilgjengelig og mer relevant i praksis. Senteret vil tilby skreddersydde kunnskapsoppsummeringer, en egen helpdesk, “Evidence-to-Action”-workshops, læringsnettverk og tilgang til eksperter. Videre vil senteret hjelpe organisasjoner med å styrke sin egen evne til å produsere og bruke kunnskapsbasert informasjon. 
 
Senteret skal være etterspørselsdrevet og dialogbasert. Det betyr at tjenestene utvikles i tett samarbeid med organisasjonene, slik at kunnskapen faktisk leveres på det tidspunktet og i den formen som trengs for å fatte gode beslutninger. 

– Dette handler ikke først og fremst om å produsere mer forskning, men om å hjelpe organisasjonene å bruke den kunnskapen som allerede finnes, understreker Mæstad. 
 
Senteret vil også legge økt vekt på å støtte beslutninger på landnivå og samarbeid med lokale forskningsmiljøer – i tråd økt vektlegging på lokalt ledet utvikling. 

 
Styrker innovasjon og læring i bistanden
Senteret skal særlig jobbe med sivilsamfunnsorganisasjoner som får støtte fra Norad, både de norske og lokale organisasjoner i utviklingsland. Samtidig vil senteret etter hvert bidra til å fylle kunnskapshull, særlig på områder hvor effekten av tiltak er usikker. 

– Målet er også å være innovative, eksperimentere og prøve nye ting. Og for å gjøre dette må vi ta i bruk de beste samfunnsvitenskapelige verktøyene. Vi må måle og evaluere effekten av bistandsprogrammer og tiltak, for å lære av det vi gjør feil og gå videre med det som fungerer, sier Norads direktør.