Forskningspris til prosjekt om medienes dekning av terror

Ved prisutdelingsseremonien på Bergen katedralskole i dag kunngjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun plasseringene til finalistene i Holbergprisen i skolen, landets største forskningskonkurranse for elever i videregående skole. De tre finalistene mottar premier på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000.

Medienes ulike narrativer

Førsteplassen gikk til Alva Lohne Pahle fra Blindern videregående skole i Oslo. I prosjektet «Fra nyhet til narrativ – hvordan mediene former vår forståelse av terror» har hun sett nærmere på medienes fremstilling av to ulike terrorangrep i Norge: Philip Manshaus’ angrep mot en moské Bærum i 2019 og masseskytingen mot utesteder i Oslo i 2022, begått av Zaniar Matapour. Lohne identifiserer ulike mønstre i medienes valg og vinklinger i omtalen av disse hendelsene og gjerningspersonene. 

Holbergprisen i skolens fagjury sier Pahles forskning er svært viktig. De mener hun viser stor selvstendighet forskningsarbeidet, og at hun tydelig får frem hvordan mediene i Norge konstruerer narrativer om «de andre» og «oss».

KI-hjelp gir «falsk suksess»

På andreplass kom Abdikarim Fuaad Ali, Elnathan Shegaw Anagaw og Wakman Konarai fra Drammen videregående skole i Buskerud, med prosjektet «Det koster ingenting. Det er derfor det er dyrt.» I dette prosjektet undersøker de tre elevene utfordringer ved – og konsekvenser av – elevers bruk av kunstig intelligens i skolearbeidet.

Juryen berømmer elevforskerne for deres selvstendighet og kreativitet og særlig for deres begrep «falsk suksess». Hvis skoleelevers gode resultater kan forklares med verktøyet de har brukt, og ikke eget arbeid, vil ikke eleven ha lært noe eller ha utviklet en mestringstro.

Hvordan forstå unges fremtidsangst?

Tredjeplass gikk til Sigurd Hornnes Odden og Filip Torsvik fra Arendal videregående skole i Agder, for deres prosjekt «Eksistensfilosofi og kognitiv psykologi – en integrert forståelse» , hvor de søker å forstå ungdoms fremtidsangst fra både et filosofisk og et psykologisk perspektiv. Grunnlaget for elevenes prosjekt er spørsmål sendt inn av ungdom til nettstedet ung.no.

Juryen berømmer Odden og Torsvik for å ha gått løs på et krevende tema på en ambisiøs måte. De fremhever videre deres evne til å reflektere rundt et slik prosjekts begrensninger og hva fremtidig forskning på denne tematikken kan handle om.

Tematikker som er forankret i elevenes hverdag

Hvert år velges 20 skoler ut til å delta i Holbergprisen i skolen, og mer enn 1000 elever arbeider med prosjekter innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Hver skole kan sende inn opptil tre bidrag, og fagjuryen velger så de tre beste av de rundt 60 innsendte prosjektene.

Om årets prosjekter sier juryen at elevenes engasjement for ulike temaer viser at unge mennesker i dag er opptatt av både nære og store spørsmål. De lar seg imponere av den vitenskapelige systematikken i elevenes tekster og av hvordan de viser at de forstår og kan anvende relevant teori.

Lærerpris til Vestby videregående skole

Holbergprisen i skolen deler årlig ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde.

Årets lærerpris går til Heidi Elisabeth Klynderud, som er lærer ved Vestby videregående skole i Akershus fylke, for rapporten «Vår vandring med freidig mot – å finne elevstemmen i en oppgave med tydelige rammer». I denne utforsker hun hvordan elevene kan sette spor etter seg i tekster skrevet innenfor klare rammer, i en sjanger som er ukjent for dem, nemlig den akademiske.

Juryen berømmer Klynderud og mener rapporten kan tjene som inspirasjon for andre lærere og være med på å styrke deres valg som undervisere i fremtiden.

Statsråden gratulerer

I sin tale sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at hun er imponert over årets elevfinalister og lærerprisvinner, og hun understreket hvorfor forskningskonkurransen er viktig:

«Holbergprisen i skolen er viktig fordi elevene oppmuntres til å utforske komplekse problemstillinger, være nysgjerrige og tenke selvstendig. De lærer å ikke bare skrape i overflaten, men virkelig gå i dybden. Ikke minst får de trening i kritisk tenkning, som er helt avgjørende i tiden vi lever i», sa statsråden.