Rensing av grøfter kan gi mer skog

Tidligere var det vanlig å grave grøfter for å drenere ut våt skogsjord. Dette ble gjort for å tørke ut jorden og gi trærne bedre vekstvilkår. Mellom 1930 og 1960 ble det grøftet nesten 300 000 hektar skog. I dag regnes 91 prosent av disse arealene som produktiv skog. I 2006 ble det forbudt å lage nye grøfter, men vedlikehold av eksisterende grøfter er tillatt og et aktuelt tiltak.

En ny studie fra NIBIO, Norskog og Norges Skogeierforbund viser at grøfterensk kan øke både skogproduksjonen og lønnsomheten. Samtidig er tiltaket omstridt, siden endret drenering kan påvirke utslippene av klimagasser fra jord.

Ulike effekter på klimagasser

Når skogen vokser bedre, tar trærne opp mer CO₂ fra atmosfæren og lagrer karbon i biomassen. Det trekker i positiv retning for klimaet. Samtidig fører lavere grunnvannsnivå til mer oksygen i jorda. Da går nedbrytningen av organisk materiale raskere, og utslippene av CO₂ kan øke. Også metan og lystgass påvirkes.

– Metan dannes under svært våte forhold, mens lystgass særlig dannes når jorda veksler mellom vått og tørt. Begge er langt sterkere klimagasser enn CO₂, forteller NIBIO-forsker Andreas Hagenbo.

Økt volum – mer bundet karbon

I studien har forskerne kombinert feltmålinger, statistiske analyser og modellberegninger. De har sammenlignet vekst på grøftet og ikke-grøftet skog på organisk jord, og brukt en datamodell til å simulere hvordan klimagassutslippene fra jorda endrer seg når grunnvannet senkes, slik det kan skje etter grøfterensk.

Resultatene viser at grøfting gir tydelig økt trevekst, særlig på middels og god bonitet. Mer volum betyr mer karbon bundet til trærnes biomasse. Samtidig viser modellene at CO₂-utslippene fra jorda øker på de mest produktive arealene, mens metan og lystgass endrer seg på mer sammensatte måter. Når utslipp av CO₂, metan og lystgass regnes om til CO₂-ekvivalenter, viser modellene en viss reduksjon i samlede klimagassutslipp på enkelte arealtyper etter grøfterensk. Samtidig øker karbonopptaket i trærne.

– Vi ser også at nettogevinsten i stor grad skyldes beregnede reduksjoner i lystgass, og denne effekten er ikke statistisk sikker. Derfor er den samlede klimaeffekten av grøfterensk for usikker til å brukes som grunnlag for å definere tiltaket som et klart klimatiltak eller å knytte klimakreditter til det, sier Hagenbo.

Lønnsomt, men fremdeles usikkerhet

Den økonomiske analysen er tydeligere. Grøfterensk fremstår som lønnsomt på middels og høy bonitet for alle treslag, og særlig for gran, fordi verdiøkningen av økt tilvekst mer enn oppveier kostnadene. På lav bonitet, og for enkelte treslag, er bildet mer usikkert. Forskerne peker også på at tallene bygger på nasjonale gjennomsnitt og at lokale forhold kan gi andre svar.

– Vi ser at grøfterensk kan være et økonomisk interessant tiltak som gir mer trevirke og trolig økt karbonlagring i skogen. Men sammenhengen mellom drenering, skogvekst og klimagassutslipp er kompleks. Før grøfterensk kan regnes som et sikkert klimatiltak, trengs feltmålinger for å dokumentere effektene i praksis. Modellene må også valideres mot slike feltobservasjoner, avslutter Hagenbo.