Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge står på stedet hvil

– Jeg er glad for at de kvotepliktige utslippene går nedover både i Norge og EU, og at det fortsatt er bred enighet i Europa om at kvotene skal trappes videre ned fremover. Samtidig ser vi at kvotesystemet ikke vil være nok alene. Det er viktig at vi har gode supplerende virkemidler som Enova for å få ned utslippene, og ikke minst at vi får opp tempoet i utbyggingen av kraft og strømnett, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Kvotepliktige utslipp av klimagasser rapportert til Miljødirektoratet, viser at utslipp fra industrien gikk ned 0,03 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025, sammenlignet med året før. Dette tilsvarer en nedgang på omtrent 0,1 prosent.

Flere virkemidler må på plass for å få til utslippskutt

Norge er med i EUs klimakvotesystem, som er en av hjørnestenene i EUs virkemiddelpakke for å redusere klimagassutslipp. Klimakvotesystemet er et markedsbasert prisvirkemiddel. Det settes et tak for de samlede utslippene i EU gjennom at et visst antall klimakvoter er tilgjengelige i et kvotemarked, og så må aktørene handle klimakvoter for å gjøre opp for sine utslipp. 

– EUs klimakvotesystem bidrar til at det koster å forurense og gir dermed insentiver til utslippskutt. Men kvotepris er ikke tilstrekkelig alene og vi må ta i bruk flere virkemidler også i kvotepliktig sektor for å få nødvendig omstilling, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Under EUs klimakvotesystem er Norge en del av et felleseuropeisk mål. I 2030 er målet at utslippene i EUs klimakvotesystem skal være 62 prosent lavere enn i 2005. Nye teknologier og løsninger som kutter utslippene vil være dyrere enn det kvoteprisnivået EU-kommisjonen forventer og krever virkemidler som gir mer forutsigbarhet enn et markedsbasert kvotesystem. Derfor har EU innført en rekke ulike virkemidler som skal sikre langsiktig omstilling og at 2030-målet nås.

Faktaboks: Om EUs klimakvotesystem for energiproduksjon, industri, luftfart og maritim transport

• Hensikten med EUs klimakvotesystem (EU ETS) for energiproduksjon, industri, luftfart og maritim transport, er å redusere utslippene fra sektorene gjennom prising av CO₂-utslipp for europeiske aktører. Pris er ett av flere virkemidler som sammen skal sikre at utslippsmålet for ETS-pilaren nås.
• Det utstedes én klimakvote for hvert tonn CO₂-ekvivalenter som lovlig kan slippes ut.
• Alle operatørene som er omfattet, må overvåke og rapportere utslipp.

• Operatører med kvoteplikt må hvert år levere inn klimakvoter for de rapporterte kvotepliktige utslippene.

• For skipsoperatører fases kvoteplikten inn. For rapporteringsåret 2025 skal det leveres inn kvoter for 70 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippet. Det vil øke til 100 prosent fra og med 2026.
• Avfallsforbrenningsanlegg ble inkludert i klimakvotesystemet fra og med 1. januar 2024, men er ikke underlagt kvoteplikt. I løpet av 2026 vil EU-kommisjonen vurdere om og eventuelt når det skal innføres kvoteplikt for avfallsforbrenning.
• I utvalgte sektorer kan anleggs- og luftfartøysoperatører søke om å få klimakvoter gratis. Kvoter som ikke tildeles gratis, må kjøpes i markedet, slik at utslippene blir dekket.
• Gjennomsnittprisen på én klimakvote i 2025 var på omtrent 78 euro, som tilsvarer rundt 845 kroner.
• EU skal revidere klimakvotesystemet i 2026 for å sikre at systemet bidrar til kostnadseffektive utslippskutt frem mot og etter 2030 i tråd med klimamålene.

Lenke: EUs klimakvotesystem

Verdens første fullskala CCS-prosjekt i drift

Bedriften Heidelberg har startet opp karbonfangst fra sementfabrikken på Brevik, og rapporterte i 2025 fangst på om lag 58 000 tonn CO₂. Planen på sikt er å fange 400 000 tonn CO₂ per år.

CO₂ fraktes med skip til mottaksanlegget i Øygarden, før det sendes via rørledning til Aurorafeltet i Nordsjøen for permanent lagring i geologiske formasjoner.

Fra landbasert industri er de kvotepliktige utslippene redusert med 0,2 prosent, sammenlignet med 2024. Oljeraffineriet på Mongstad, som utgjør cirka 7 prosent av Norges kvotepliktige utslipp, har hatt en reduksjon på cirka 136 000 tonn CO₂. Dette skyldes driftsstans på en del av anlegget.

Litt mer klimagassutslipp offshore

Utslippene fra offshore-installasjoner og oljeplattformer økte med 0,6 prosent i 2025 sammenlignet med 2024. Noe av grunnen er at Johan Castberg-feltet kom i produksjon og at produksjonsskipet Jotun startet opp på Balder-feltet. På den andre siden har feltene Sleipner og Troll kuttet klimagassutslipp ved å bruke mer kraft fra land i stedet for gassturbiner. Disse feltene ble delelektrifisert i løpet av 2024 og har hatt en ytterligere nedgang av klimagassutslipp i 2025.

Mens klimagassutslipp fra offshore-installasjoner økte, ble utslipp fra gassterminaler redusert med 10 prosent. Dette skyldes i hovedsak at Hammerfest LNG hadde driftsstans i 2025.

Mindre utslipp fra kort- og mellomdistanseflygninger, mer utslipp fra langdistanseflygninger

Kvotepliktige utslipp fra de luftfartøysoperatørene som Miljødirektoratet er ansvarlig klimakvotemyndighet for, var på 1,2 millioner tonn CO₂ i 2025. Dette tilsvarer en reduksjon på 4,7 prosent sammenliknet med 2024.

Utslippene fra internasjonale flygninger som reguleres av FNs klimaordning, Corsia, økte med 18 prosent fra 2024 til 2025 – fra 379 000 til 446 000 tonn CO₂.

Faktaboks: CO₂-utslipp fra luftfart

• Norge er ansvarlig klimakvotemyndighet for syv operatører som var kvotepliktige i 2025. Av disse operatørene er tre kommersielle flyoperatører, to privatflyoperatører og to offshore helikopteroperatører.
• Det er flere operatører enn disse syv som flyr til og fra norske lufthavner. For eksempel rapporterer Sas sine utslipp til Sverige. Derfor gir ikke tallene et fullstendig bilde av utslippene fra norsk passasjertrafikk.
• Kvotepliktige CO₂-utslipp fra luftfart omfatter innenriksflyvninger, alle flyvinger i EØS-området, samt fra EØS til Storbritannia og Sveits.
• Internasjonale flygninger til og fra EØS-området, samt flygninger mellom tredjeland, dekkes av Corsia. Det er en ordning for å redusere veksten av CO₂-utslipp fra internasjonal luftfart, ved å kreve kompensasjon for utslipp som overstiger et visst nivå.

Flere skipsoperatører rapporterer innen fristen

Så langt har 139 skipsoperatører rapportert utslipp for 2025, men det er fremdeles noen operatører som ikke har rapportert. Foreløpige utslipp er på rundt 5,8 millioner tonn CO_2. Etter blant annet unntak og gradvis innfasing av kvoteplikt, skal operatørene levere klimakvoter for rundt 2,6 millioner tonn CO₂. Flere skipsoperatører har rapportert innen fristen i år sammenlignet med i fjor. 

Miljødirektoratet er klimakvotemyndighet for om lag 180 skipsoperatører i EUs klimakvotesystem. Kvoteplikten avhenger av skipenes reisemønster. Det er kun skipsoperatører med reiser i eller til og fra EØS som må rapportere sine utslipp. Antall skipsoperatører som skal rapportere vil derfor variere fra år til år.

Brenselsoperatører leverte verifiserte rapporter for første gang

Brenselsoperatører som er omfattet av klimakvotesystemet for veitrafikk, bygg og andre sektorer (ETS2) leverte i 2025 verifiserte utslippsrapporter for første gang.

Miljødirektoratet sine foreløpige anslag viser at utslippene i 2025 ligger på rundt 9,9 millioner tonn CO₂. Det samlede utslippstallet kan bli justert etter at alle utslippsrapportene er kontrollert.

Klimagassutslipp i EUs klimakvotesystem fortsetter å gå ned 

Klimagassutslippene i EU ble redusert med 1,3 prosent i 2025, sammenlignet med året før. Utslippene i EUs klimakvotesystem er nå redusert med cirka 50 prosent, sammenlignet med utslippene i 2005.

I kraftsektoren har det vært en reduksjon i utslipp på 0,4 prosent sammenlignet med 2024 på grunn av overgang fra fossile brensler, til bruk av fornybare kilder som elektrisitet fra sol. Utslipp fra landbasert industri er redusert med 2,5 prosent som følge av lavere utslipp fra sementsektoren og fra produksjon av stål og jern.

Utslipp fra luftfart økte litt sammenlignet med 2024, mens utslipp fra skipsfart er redusert med 3 prosent. EU-kommisjonen oppgir imidlertid at disse tallene er usikre ettersom rapportering av utslipp fra luftfart og skipsfart fremdeles pågår.

Faktaboks: Om foreløpige tall for norske klimagassutslipp i EUs klimakvotesystem i 2025

• Rundt 160 anleggs- og luftfarttøysoperatører som er omfattet av EUs klimakvotesystem rapporterte sine klimagassutslipp til Miljødirektoratet.
• De kvotepliktige utslippene fra industrianlegg var på totalt 20,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
• Kvotepliktige utslipp fra luftfartøysoperatører som rapporterer til Norge var totalt 1,2 millioner tonn CO₂.
• Avfallsforbrenningsanlegg rapporterte i 2025 et samlet klimagassutslipp på 763 331 tonn CO₂. Siden avfallsanleggene ennå ikke har kvoteplikt, rapporteres utslipp under innsatsfordelingen for Norge.
• 139 skipsoperatører har rapportert utslipp for 2025 så langt med et samlet utslipp på rundt 5,8 millioner tonn CO₂. Det er fremdeles noen operatører som hadde kvotepliktige utslipp i 2025 som ikke har rapportert enda.
• Rundt 40 brenselsoperatører som er omfattet av ETS2 leverte 30. april 2025 verifiserte utslippsrapporter for første gang, og foreløpige anslag viser at utslippene ligger på rundt 9,9 millioner tonn CO₂. Operatører trenger foreløpig ikke kjøpe klimakvoter for utslippene sine.
• Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, og kontrolleres av Miljødirektoratet.