Befolkningen mer restriktiv til innvandring og integrering

Nå lanserer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) den 12. utgaven av Integreringsbaromereret – Norges mest omfattende undersøkelse om befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold.

Undersøkelsen gir både et øyeblikksbilde av dagens holdninger i befolkningen og innsikt i hvordan de har utviklet seg over tid.

– Innvandring og integrering er temaer som engasjerer, berører og skaper debatt. Derfor er det viktig å ha solid kunnskap om hvordan befolkningen oppfatter utviklingen på integreringsfeltet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 

Holdningene endret etter Ukraina-krigen

Færre enn før tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen vil bli bedre i fremtiden. Samtidig mener også flere enn før at manglende integrering skyldes innvandrerne selv.  

IMDis direktør understreker at holdningsundersøkelser ikke er en fasit på hvordan integreringen faktisk fungerer, men at det er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

– Sammen med annen forskning, statistikk og erfaringer fra praksisfeltet gir Integreringsbarometeret et bredere og mer helhetlig bilde av integreringsfeltet, sier Rieber-Mohn. 

Etter Russlands angrep på Ukraina i 2022 så vi en tydelig endring i synet på innvandring og integrering. Det var også en relativt stor vilje til å ta imot flyktninger. Denne effekten har nå avtatt og holdningene er tilbake til der de var før fullskalainvasjonen. 

I noen tilfeller er holdningene også mer restriktive enn før 2022, særlig når det kommer til å ta imot flere flyktninger, asylsøkere og familiemedlemmer og til bosetting av flyktninger i egen kommune.

Flere synspunkter stabile over tid

De lange tidsseriene i Integreringsbarometeret viser samtidig at flere holdninger har vært stabile de siste 20 år. Det gjelder for eksempel synet på om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge, synet på om arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og synet på om verdiene innenfor islam er forenelige med de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet. 

– Stabilitet kan være et like viktig funn som endring. Når holdninger holder seg stabile over tid, kan det tyde på at de er dypt forankret i befolkningen og ikke bare uttrykk for midlertidige stemninger, sier Riber-Mohn.

FAKTA – Hovedfunn i rapporten: 

Befolkningen i Norge har blitt mer innvandringskritiske de siste årene:  

• Halvparten mener at påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge» passer helt eller ganske godt.  

• Det er særlig skepsis til å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. 

• Nesten halvparten mener at det går dårlig med integreringen, mens drøyt to av ti mener det går bra. Resten svarer verken eller. 

• Langt færre enn tidligere er enige i påstanden «Min kommune bør bosette flere flyktninger». I 2025 oppgir syv av ti at denne påstanden ikke passer. 

• Folk er bekymret for økt kriminalitet og at velferdsstaten svekkes, på grunn av innvandring. Syv av ti sier økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge. 

• Flere enn før mener at manglende integrering skyldes innvandrerne selv. I 2021 svarte 73 prosent dette. I 2025 er andelen 84 prosent. 

• Halvparten mener nå at innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart. 

• Innbyggere i storbyer, i rike kommuner og i områder med høy innvandrerandel er mer positive til integrering enn dem som bor i mindre kommuner, eller kommuner med lavere innvandrerandel. 

• Det er særlig yngre menn som har blitt mer innvandringskritiske. 

Samtidig er befolkningens holdninger sammensatt:  

• Folk er mer positivt innstilt til arbeidsinnvandrere; de mener at denne gruppen bidrar til norsk økonomi og velferd, og vil gjerne ta imot flere. 

• Holdningene er mer positive når folk vurderer integreringen i sitt eget nærmiljø. Mange opplever altså integrering som mer utfordrende for samfunnet enn i hverdagslige møter. 

• Tre av fire i befolkningen mener at diskriminering av innvandrere forekommer i stor eller noen grad.
• Åtte av ti svarer at rasisme opprører dem. 

FAKTA – Om rapporten: 

Forskningsrapporten «Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2026» er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse gjennomført i november og desember 2025, i et representativt befolkningsutvalg på rundt 3000 respondenter.  

Til sammen har undersøkelsen blitt gjennomført 12 ganger siden 2005. 

Her kan du laste ned og lese rapporten.