NHOs lønn- og sykelønnssutring

Sannheten er en annen. Reiselivsnæringen har historisk høy vekst og rekordprofitt. Og det er de mellomstore bedriftene som har den høyeste lønnsomheten. Det er bare å se på tall og fakta.

Det handler om verdighet
Streiken i hotell- og restaurantbransjen har blitt en strid om ansattes verdighet. NHO Service og Handel, sammen med NHO Reiseliv, kjører en offensiv kampanje som fremstiller forskuttering av sykelønn som dypt urettferdig og som visstnok vil velte en hel næring.

I 2024 tjente administrerende direktør i NHO Service og Handel 2,6 millioner kroner, mens administrerende direktør i NHO Reiseliv måtte klare seg med i overkant av 2,3 millioner (alt dette ifølge egen regnskapsrapportering til Brønnøysundregistrene). Det har vært et par lønnstillegg siden den gang. Langt unna NHO-direktørenes topplønn finner vi ansatte som knapt har råd til å forsørge familien. For dem handler ikke forskuttering om prinsipper, men om ren overlevelse.

Historisk vekst og rekordprofitt
NHOs advarsler om at små og mellomstore bedrifter vil velte økonomisk hvis de må forskuttere sykepenger, står i skarp kontrast til hotell- og restaurantbransjens egne tall.

Reiselivsnæringen opplever i dag historisk høy vekst og lønnsomhet. Offentlige regnskapstall viser dessuten at det er de mellomstore bedriftene – de NHO ynder å trekke frem som systemets sårbare ofre – som kan vise til den aller høyeste lønnsomheten i bransjen.

Samtidig som eierne henter ut solide overskudd, har ansattes andel av verdiskapingen sunket til et historisk lavt nivå. Lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsbransjen falt til 75,6 prosent i 2025. Det er betydelig lavere enn tiårssnittet på 82,8 prosent fra 2016 til 2025.

Lønnsnivået i denne sektoren er i dag det klart laveste blant alle undersøkte næringer. Fire yrker fra serveringsbransjen rangeres blant de ti aller dårligst betalte i hele landet.

Likevel fremstiller NHO arbeidsgiversiden som den svake part.

704 kroner mot fullstendig økonomisk ruin
Hvor stor er belastningen arbeidsgiverne hevder at de ikke kan bære? Svaret finnes i tørre fakta. Den reelle kostnaden for en bedrift som forskutterer sykepenger, er utelukkende rentetapet og det midlertidige likviditetsbeslaget i Navs saksbehandlingstid.

Med en gjennomsnittlig årslønn på 506 600 kroner og fem prosent rente vil åtte ukers forskuttering koste bedriften 704 kroner i rentetap.

For en lønnsom reiselivsbedrift er det en ubetydelig sum. For en lavtlønnet ansatt utgjør åtte uker uten inntekt forskjellen på personlig verdighet og total økonomisk ruin.

Menneskene bak tallene

Sebastian Vasile Mihalescu (50) jobber på hotell, men er nå i streik. Han tjener ca 210,- kroner i timen og forsørger to barn. Han bor på Økern i Oslo og med husleie på nær 14.000,- kroner i måneden er det ikke mye igjen å leve for når måneden er slutt.

Sebastian er en av dem som rammes direkte av NHOs uvilje.

– Uten forskuttering har jeg ikke penger til å betale regninger, husleie eller mat, sier han.

Økonomien er så presset at han i perioder hopper over måltider for at barna skal kunne delta på fritidsaktiviteter.

Sebastian legger ikke fingrene imellom når han beskriver situasjonen de lavtlønnede står i:

– Dette er moderne slaveri. Rett og slett.

Dette er ikke regneark. Det er menneskeliv.

Forskingen er entydig: Vedvarende økonomisk usikkerhet fører til angst, redusert søvnkvalitet og forverring av fysiske og psykiske sykdomstilstander.

Sannheten om Nav: Arbeidsgiverne bidrar selv til forsinkelsene
NHO skyver ansvaret over på statlig ineffektivitet og hevder at Nav burde automatisert alt via a-meldingen. Men a-meldingen inneholder ikke tilstrekkelig informasjon om permisjoner, ferie og inntektsendringer til å bergene sykepenger korrekt.

Skulle alt dette vært rapportert løpende hver måned, ville det ifølge Nav påført bedriftene en massiv og uønsket økning i rapporteringsbyrden.

Den virkelige flaskehalsen i systemet skyldes i stor grad arbeidsgiverne selv. Når bedriftene ikke sender inn nødvendig inntektsmelding, stopper saken opp. Nav kan ikke behandle noe de ikke har mottatt.

Offentlige goder har ventetid
Nav håndterer et formidabelt volum på rundt 10 000 sykepengesøknader hver eneste dag. Når dokumentasjonen er på plass, blir 7 av 10 søknader behandlet helautomatisk i løpet av få dager. At det i komplekse saker eller ved manuelle vurderinger må påregnes saksbehandlingstid, er en kjent realitet i det norske velferdssystemet – på samme måte som det finnes ventetider på dagpenger, uføretrygd eller ordinær sykehusbehandling.

Det er ventetid på nesten alle offentlige ytelser, også i helsevesenet.

For eksempel er det seks ukers ventetid på dagpenger, 16 ukers saksbehandling for arbeidsavklaringspenger (AAP) og fire til seks måneder for uføretrygd. I helsevesenet er gjennomsnittlig ventetid for ordinær behandling 57–62 dager.

Å måtte vente på det offentlige er ikke unikt for verken sykelønn eller andre ytelser. Forskjellen er at sykelønn er mulig å løse i arbeidslivet.

Hvem skal bære risikoen?
80 prosent av norske arbeidstakere har allerede forskuttering gjennom sine arbeidsgivere. Unntaket er de lavest lønnede blant oss.

Så hvem skal ta risikoen for åtte ukers saksbehandling?

En av landets mest lønnsomme vekstnæringer, eller ansatte som allerede lever på marginen?

Når regnestykket viser 704 kroner i rentetap, burde svaret gi seg selv.

Parat har gjort en omfattende økonomisk analyse av næringen basert på tilgjengelige SSB-tall og oversikt over medlemsbedriftene som ligger på NHOs egne nettsider (disse virksomhetene er kjørt opp mot tilgjengelige regnskapstall i Proff).

Her er noen eksempler pressen står fritt til å benytte, eller selv hente fra offentlige registre: