Volkswagen dømt i tre land på én uke - 500.000 nordmenn kan ha krav, norske myndigheter tier

Tre land på én uke

Volkswagen tapte i tre land mellom 5. og 12. mai 2026:

Den 5. mai dømte en fransk domstol i Pau Volkswagen til å betale €100.000 for skade på forbrukernes kollektive interesser. Forbrukerorganisasjonen CLCV stod bak klagen. 950.000 franske biler er berørt. Et større gruppesøksmål er berammet til desember 2026 i Soissons. I tillegg er Volkswagen, sammen med Peugeot-Citroën, Renault og Fiat Chrysler, tiltalt for grovt bedrageri i Paris, med høring 18. desember 2026.

Den 11. mai bøtela en domstol i São Paulo Volkswagen med 15 millioner reals (ca. 25 millioner kroner) for utslippsjuks i 17.000 Amarok-pickuper. Påtalemyndigheten har allerede anket for å doble boten.

Den 12. mai opphevet Høyesteretts ankeutvalg i Norge enstemmig Borgarting lagmannsretts avvisning av gruppesøksmålet mot Volkswagen AG og Harald A. Møller AS (kjennelse HR-2026-1104-U). Det er første gang norske Dieselgate-bileiere vinner frem i rettssystemet etter snart 10 års kamp.

Enstemmig Høyesterett med klare instrukser

Ankeutvalget fastslår at lagmannsretten ikke vurderte det loven krever: om fellesspørsmålene dominerer saken. Lagmannsretten instrueres nå om å vurdere om utfordringene med foreldelse kan løses ved bruk av undergrupper og delt pådømmelse, og om å ta stilling til om avvisning av gruppesøksmålet gjør det uforholdsmessig vanskelig for forbrukerne å håndheve sine EØS-rettigheter.

Det siste punktet innfører for første gang effektivitetsprinsippet som obligatorisk vurderingstema i norsk prosessrett for gruppesøksmål. Enhver fremtidig norsk domstol som vurderer prosessuell avvisning av et forbrukergruppesøksmål som involverer EØS-rettigheter, må nå ta stilling til dette prinsippet.

EU-kommisjonens rolle

Bakgrunnen for effektivitetsprinsippet i kjennelsen er en treårig korrespondanse mellom Bilklager.no og EU-kommisjonen. Bilklager sendte tre henvendelser til kommisjonen om norske bileieres rett til å få prøvd sine krav. Kommisjonen svarte tre ganger. Det siste brevet, fra Generaldirektoratet for Justis og Forbrukere, siterer EU-domstolens avgjørelse C-666/23 og slår fast at nasjonal lovgivning som gjør det «i praksis umulig eller uforholdsmessig vanskelig» for kjøpere å oppnå erstatning, ikke er forenlig med effektivitetsprinsippet. Brevet ankom samme dag som lagmannsretten avviste saken.

- Det er dette brevet som gav oss gjennombruddet, sier Dag Rune Flåten, grunnlegger av Bilklager.no. Høyesterett krever nå at lagmannsretten tar stilling til dette argumentet. Det er et argument som er svært vanskelig å avvise.

165.000 biler - opptil 500.000 nordmenn

Over 165.000 norske biler er berørt av Dieselgate (EA189). Mange har hatt flere eiere. Opptil 500.000 nordmenn kan ha et krav. Bilklager.no representerer over 10.000 registrerte deltakere i Dieselgate, med ytterligere 3.100 i Dieselgate 2.0 (som berører enda flere biler fra en rekke merker).

Volkswagen har betalt rundt 400 milliarder kroner i bøter og erstatninger globalt. Over 100.000 nederlandske bileiere fikk erstatning i 2025. Norske forbrukere har hittil fått null.

Norske myndigheter tier

Forbrukertilsynet har skriftlig bekreftet at de mener «ingen offentlige organer har et slikt ansvar» for å følge opp når et internasjonalt konsern selger 165.000 biler med ulovlige manipulasjonsinnretninger til norske forbrukere. Bilklager har konfrontert Forbrukertilsynet med deres eget mandat, deres egen hjemmeside og markedsføringsloven § 7, som forbyr villedende informasjon om en vares egenskaper.

NAFs juridiske avdeling har svart at kjennelsen «kun gjelder adgangen til å fremme et gruppesøksmål» og at de «hovedsakelig jobber med enkeltsaker».

Forbrukerrådet avviste saken i februar 2025 med begrunnelsen at den ikke reiser prinsipielle problemstillinger, at kravene kan være foreldet, og at de er uenige i tolkningen av EU-domstolens avgjørelser. Etter Høyesteretts enstemmige opphevelse ble Forbrukerrådet invitert på nytt. De takket nei og opplyste at vurderingen «i det vesentligste» er den samme. Forbrukerrådet var partshjelper i Tesla-saken, der nøyaktig det samme prinsippet, ulovlig programvareoppdatering, ble fastslått.

- Ingen offentlig instans har løftet en finger for de 165.000 norske bileierne som ble solgt ulovlige biler, sier Flåten. Vi har kjempet i snart 10 år helt alene. Høyesterett har nå bekreftet at vi har rett. EU-kommisjonen har bekreftet det tre ganger. Og norske forbrukermyndigheter sier det ikke er deres ansvar.

Snart 10 år uten støtte

Flåten ble oppmerksom på Dieselgate-skandalen i september 2015 og ventet til juni 2016 for å se om norske forbrukermyndigheter eller NAF ville ta tak i saken. Det gjorde de ikke. Han engasjerte seg gjennom selskapet Klagehjelp AS, og siden 2020 har arbeidet vært håndtert gjennom Bilklager.no, et privat initiativ. Siden den gang har saken vært gjennom tingretten, lagmannsretten og Høyesterett — avvist, avvist, avvist. Deretter på nytt avvist i tingretten og lagmannsretten, før Høyesterett nå ga medhold.

Storbritannia neste

I Storbritannia pågår Pan-NOx-saken, der 1,6 millioner britiske bileiere krever £6 milliarder fra 14 bilprodusenter, inkludert Mercedes-Benz, Ford, Renault, Nissan og Stellantis. Hovedforhandlingen varte 10 uker (oktober til desember 2025). Dom ventes sommeren 2026. Bilene slapp ut opptil 40 ganger mer nitrogenoksid enn lovlig.

Veien videre

Saken returnerer til Borgarting lagmannsrett med Høyesteretts instrukser. Bilklager forbereder seg på ny behandling og potensielt hovedforhandling. Grupper som ikke er omfattet av det norske gruppesøksmålet, vil få sine saker behandlet gjennom ClaimShare i tyske domstoler.

Påmelding er gratis og gjøres på Bilklager.no eller Car.claims. Systemet identifiserer automatisk hvilken sak bilen tilhører.

- Vi har kjempet i snart 10 år. Høyesterett har nå bekreftet at vi har rett. Vi går videre med fornyet styrke, sier Flåten.