Sjømat Norge bommer kraftig om produksjonsfisk-regler

Sjømatbedriftene er sterkt kritisk til at Sjømat Norge nå argumenterer for å endre kvalitetsforskriften, og vil tillate at fisk som av kvalitetsårsaker ikke kan selges til humant konsum uten at den er feilrettet.

Denne bestemmelsen i kvalitetsforskriften har eksistert siden tidlig på 1990-tallet og har forhindret at laks med sår/deformiteter/avvik eller som har oppnådd kjønnsmodenhet i sjøen, slippes på det internasjonale markedet, uten å være behandlet.

Formålet med reguleringen er at den skal sikre produktkvalitet, ivareta forbrukertillit og beskytte omdømmet til norsk oppdrettsfisk.

- Sjømatbedriftene frykter at en endring av reglene for produksjonsfisk vil føre til at norsk laks som merkevare blir svekket på det internasjonale markedet. Dette fordi risikoen øker for at laks som ikke oppfyller våre kvalitetskrav lettere kan omsettes internasjonalt. En endring av reglene vil øke risikoen for at norske myndigheter mister kontrollen med feilretting, og at fisk med uakseptabel kvalitet havner hos forbrukerne, sier Robert H. Eriksson.  

Avvist av ESA-domstolen

I sitt vedtak «skremmer» Sjømat Norge med at EU-kommisjonen har klassifisert ordningen med produksjonsfisk som en ulovlig handelsbarriere i strid med internasjonalt regelverk, og fremstiller det som om dagens ordning er klart EØS-stridig. Det finnes det ikke rettslig dekning for å hevde. Tvert imot har ESA, i desember 2021, behandlet saken konkret og valgt å avslutte den uten å reise traktatbruddssak mot Norge. ESA-domstolen konkluderte med at de ikke kunne realitetsbehandle innholdet saken fordi eksportforbudet ikke omfavnes av EØS artikkel 12 eller protokoll 9

- Sjømat Norge gjør dette til et spørsmål om «fri handel», men dagens bestemmelse handler først og fremst om kvalitet, forbrukertillit, fiskevelferd og likebehandling. Bestemmelsen forbyr ikke eksport av feilrettet fisk. Den krever at fisk med synlige eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum før feilene er rettet. Det er en vesentlig forskjell, sier Eriksson.

- Med dagens regel regulerer ikke Norge hvem som skal få varen, men hvilken kvalitet varen må ha før den blir matvare. Sånn sett er ikke bestemmelsen et brudd på frihandels-reglene, men en garanti for at laksen som eksporteres holder den kvaliteten som den skal, fremholder direktøren i Sjømatbedriftene.

Eriksson viser til at det også internt i EU finnes det bestemmelser som sikrer at matvarer holder god kvalitet. EU-regelverket har felles markedsstandarder for fiskerivarer, blant annet friskhetskategorier og krav om at fisk i høyeste kategori skal være fri for trykkmerker, skader, flekker og misfarging. Dette viser at EU ikke overlater alle kvalitetskrav til kjøper og selger. EU har også absolutte konsumbegrensninger ved synlige kvalitetsavvik.

- EU-reglene krever visuell kontroll for parasitter, og fiskerivarer som åpenbart er kontaminert med parasitter, skal ikke plasseres på markedet for humant konsum. Det er ikke identisk med den norske produksjonsfisk-regelen, men viser samme prinsipp: Synlige avvik kan legitimt måtte fjernes før konsumomsetning, sier Robert H. Eriksson.

Forsvarlig EØS-rettslig grunnlag

Direktøren i Sjømatbedriftene viser til at dagens norske praksis står på et forsvarlig EØS-rettslig grunnlag. EU-kommisjonen kan politisk mislike ordningen og registrere den som handelshinder, men det er ikke det samme som at ordningen er ulovlig etter EØS-retten.

- Sjømatbedriftene er derfor soleklare i vår konklusjon: Dagens kvalitetsforskrift, som krever at produksjonsfisk feilrettes i Norge, må opprettholdes. Vi har, sist gjennom NRK Brennpunkts serie «Lakselandet», sett konsekvensene eksport av at urettet produksjonsfisk eksporteres ut av landet og konsekvensene dette kan ha for merkevaren «norsk laks». En endring i forskriften, slik styret i Sjømat Norge nå går inn for, vil sette omdømmet til all norsk sjømat i stor fare, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene vil i tiden som kommer jobbe aktivt mot en slik endring som Sjømat Norge nå tar til orde for.