Årets statusrapport for kommunene er klar

For åttende år på rad gir KS nå ut en publikasjon som gir deg resultatene, utviklingen og utfordringene i kommunene og fylkene innenfor mange utvalgte samfunnsområder. 

Årets nye rapport finner du her: 

I Status Kommune finner du ferske fakta fra områder som helse, demografi, den økonomiske utviklingen, lokaldemokrati, tjenesteproduksjon, arbeidsliv og utdanning, klima og miljø og digitalisering og innovasjon. Den ser også nærmere på noen utviklingstrekk i byer og tettsteder og omstillingskraften i næringsutviklingen. 

-Vi er inne i en tid der mye vi tidligere har tatt for gitt blir utfordret.Verden er urolig og endringer i geopolitikken kan få varige konsekvenser. Også norske kommuner og fylkeskommuner påvirkes av det som skjer internasjonalt. Det er viktig at vi forstår sammenhengen mellom den globale utviklingen og hvordan den på ulike måter påvirker våre lokalsamfunn og vår hverdag, sier administrerende direktør i KS, Geir B. Føyner Aga.

Lurer du på hvordan det står til med kommuneøkonomien, hvor store klimautslippene er i din kommune, hvor høyt sykefraværet er eller hvor engasjerte innbyggerne er i lokal politikk? Alt dette, og mye mer, finner du i rapporten. 

Noen høydepunkter fra Status Kommune 2026: 

• Søkertallene til lærerutdanningene, som gikk ned fra 2022 til 2024, har tatt seg noe opp igjen i 2025 og 2026. I 2025 var det også 40 prosent økning førstevalgssøkere på sykepleiestudier siden 2024. I 2026 er det 7 prosent færre søkere som vil bli sykepleier.  
• I 2025 var heltidsandelen i kommunene 60 prosent og i fylkes­kommunene 78 prosent, som er en økning fra tidligere år. I helse-, pleie- og omsorgstjenestene hadde 48 prosent av de ansatte heltidsstilling i 2025. 
• Over tid har det vært en økning i ressurskrevende helse, pleie- og omsorgstjenester, særlig til yngre personer. En ny rapport viser at yngre mot­takere av omsorgstjenester utgjør en større kostnad i Norge sammenliknet med andre land. 
• De fleste barn og unge i Norge har gode levekår. Flere unge fullfører videregående skole. Mange barn og unge opplever imidlertid vanskelige levekår og utenforskap, og nesten 10 prosent i alderen 15–29 år stod utenfor utdanning og arbeid i 2025. 
• Andelen barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt er drøyt 10 prosent av barnebefolkningen. 
• 99 prosent av alle kommunene har utarbeidet en overordnet beredskapsplan, men 28 prosent av kommunene som har svart på DSBs kommuneundersøkelse har en beredskapsplan som er for gammel.  
• Mange kommuner sliter med å realisere gevinster av digitalisering. 80 prosent oppgir dette som meget eller ganske utfordrende. 
• Det er en liten nedgang i andel lokale folkevalgte som svarer at de har vært utsatt for hets og trusler, men det er likevel i overkant av en tredjedel som svarer det. For mange fører det til selvsensur og at de vurderer å slutte. 
• Valgdeltakelsen gikk tilbake i lokalvalget i 2023. I stortingsvalget i 2025 var det derimot en økning og vi endte på den høyeste deltakelsen på mange år, med en spesiell økning blant unge menn. 
• Selv om det generelt er høy tillit til valgsystemet, er det én av seks som ikke stemte i sist lokalvalg som ikke stoler på at valget gikk riktig for seg. 
• Nærmere 90 prosent av innbyggerne er tilfredse med måten demokratiet fungerer på. Det er noe høyere enn i 2024, men noe lavere enn ti år tilbake i tid. 
• Innbyggernes inntrykk varierer ikke bare mellom kommuner, det er også store forskjeller på inntrykket av ulike kommunale tjenester i én og samme kommune. Brannvesenet skårer nesten dobbelt så høyt som plan- og bygningskontoret. 
• Det er store økonomiske forskjeller mellom kommunene, og et betydelig antall har i de siste årene hatt svært svake resultater. I 2025 hadde rundt 35 prosent av kommunene negative driftsresultat og i 2024 hele 58 prosent. 
• I årene 2022–2025 ble mer enn 100 000 flyktninger bosatt i norske kommuner, det høyeste antallet noensinne over en så kort tidsperiode. De ukrainske flyktningene bidro til at landets befolkning i gjennomsnitt økte med 0,9 prosent gjennom årene 2022 til 2025. 
• Det kan synes som om at motivasjonen for å delta i frivillig arbeid er stabil og svakt økende. 2025-tallene kan tyde på dette. 50 prosent sier at det å være til nytte for noen er det som motiverer mest til å stille opp som frivillig. 
• Siden 2018 har vernet landareal i Norge økt med fra 96300 til 99424 kvadratkilometer. Særlig har frivillig skogvern og marint vern bidratt til økningen. Per januar 2026 er 5,5 prosent av skogarealet i Norge vernet. 
• Utslippene fra veitrafikk økte med 38 prosent fra 1990 til 2015, men har siden gått ned og er nå på nesten samme nivå som utslippene var i 1990. 
• Innfasingen av el-biler og el-ferger er trolig de to fremste eksemplene på det grønne skiftet i Norge. Ved utgangen av 2025 var det, ifølge SSB, registrert 945 185 el-biler i Norge, noe som er en økning på om lag snaut 160 000 biler siden utgangen av 2024.