Formålene med Ukraina-støtten oppfylt

Nansen-programmet for Ukraina er på 274,5 milliarder kroner fordelt over årene 2023–2030. Pengene vil være et betydelig bidrag til Ukrainas evne til å holde forsvar, samfunn og grunnleggende tjenester i gang gjennom en langvarig krig.

Stortinget aksepterer større risiko

Stortinget har bestemt at selv om det er og skal være nulltoleranse for misligheter, må vi når gir vi støtte til et land i krig, akseptere større risikoer enn vi ellers ville gjort for feil og misbruk og for at støtten ikke kommer frem. 

– Det er avgjørende at midlene kommer frem i tide. Dette er et viktig bakteppe for undersøkelsene våre, og en forklaring på hvorfor vi tilsynelatende virker mindre kritiske enn vi normalt er. Det er vi ikke, men vi reviderer altså ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og fortsetter:

– Vi har derfor avgrenset våre kritiske merknader til områder der det til tross for grensene for hva som er praktisk mulig når man gir støtte til et land i krig, burde ha vært mulig å legge til rette for en bedre forvaltning enn det som er gjort.

Fire undersøkelser

Fordi bevilgningene er så store og risikoen så høy når støtten går til et land i krig, har Riksrevisjonen opprettet et eget revisjonsprogram for midlene. Det betyr at vi reviderer støtten mens den pågår, og tar i bruk alle revisjonsformene våre.

I dag offentliggjør vi de fire første undersøkelsene i programmet. To handler om den militære støtten og to om den sivile.

Les rapportene på riksrevisjonen.no

– Vår overordnede vurdering er at gjennomføringen til nå har ivaretatt de viktige overordnede formålene for støtten: At den svarer på Ukrainas behov og kommer raskt frem. Samtidig ser vi at det har vært enkelte svakheter ved oppfølgingen og kontrollen, sier Schjøtt-Pedersen.

Raskt og i tråd med behov

I undersøkelsen av hvor effektiv forvaltningen av den norske militære støtten har vært, konkluderer vi med at Forsvarsdepartementet og etatene i sektoren har lagt til rette for at støtten er blitt gitt raskt og at den er prioritert i tråd med Ukrainas behov.

– Dette er viktig, ikke bare for Ukrainas frihetskamp. Krigens utfall har også stor betydning for vår egen nasjonale sikkerhet. Så er det noe uvant for meg som riksrevisor å si dette, men vi mener altså at denne undersøkelsen ikke gir grunnlag for kritikk, sier Schjøtt-Pedersen.

Uferdig system for internkontroll

Riksrevisjonen har i tillegg undersøkt om de militære tilskuddsmidlene har blitt forvaltet i tråd med økonomiregelverket og Stortingets føringer for Nansen-programmet.

– Vi anerkjenner den spesielle situasjonen og har forståelse for at det tar tid å bygge opp nødvendig kapasitet for å forvalte midlene. Det er likevel ikke tilfredsstillende at Forsvarsdepartementet nærmere tre år etter at de første tilskuddene gikk til Ukraina, fortsatt ikke har ferdigstilt et internkontrollsystem, sier Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser også at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nok for å sikre at tilskuddsmidler blir benyttet etter formålet, og at materiell kommer fram til Ukraina.

– Dette er sentralt for Norges oppfølging og kontroll med de mange milliardene som går til det ukrainske forsvaret, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangelfulle vurderinger av risiko for korrupsjon

For den sivile delen har Riksrevisjonen undersøkt om Utenriksdepartementet og Norad legger til rette for å støtte Ukraina og avhjelpe krigens konsekvenser.

– Også her mener vi at støtten er gitt i tråd med Ukrainas behov. Samtidig har vi blant annet funnet flere tilfeller hvor det mangler vurderinger av risiko for korrupsjon, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen har gått gjennom beslutningsgrunnlaget for 40 avtaler. I åtte av dem ble det ikke vurdert risiko for korrupsjon eller risikoreduserende tiltak for korrupsjon før avtalene ble inngått. For 15 av avtalene ble dette kun delvis vurdert. Det er ikke tilfredsstillende.

– Det er heller ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet ikke har etablert systemer og rutiner som sikrer at Norad mottar all informasjonen de trenger for å forvalte bistanden, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangler ved kontroll av tilskudd

I den fjerde undersøkelsen har Riksrevisjonen vurdert hvordan Norad etterlever det gjeldende regelverket for utbetaling og oppfølging av tilskudd til sivil støtte gjennom Nansen-programmet.

Riksrevisjonen forstår at det ikke kan forventes samme omfang og kvalitet som man ellers ville forvente, for forvaltningens saksbehandling av den sivile støtten.

Det er likevel ikke tilfredsstillende at Norads oppfølging og kontroll av tilskuddene i flere tilfeller er mangelfull, og at de ikke i tilstrekkelig grad dokumenterer sine kontroller og vurderinger.

– Da har de et dårligere grunnlag for å vurdere om midlene blir brukt i tråd med avtalen. Dette er det viktig at vi har kontroll på, sier Schjøtt-Pedersen.

Kommende undersøkelser

Riksrevisjonen vil følge Nansen-programmet tett fremover og har flere undersøkelser på trappene. Vi er i gang med en bredere undersøkelse av forsvarsmateriell som Norge har gitt til Ukraina, inkludert F16-flyene. Denne vil bli offentligjort høsten 2026.