Advarer mot grep som vil svekke fastlegeordningen

Legeforeningen har sendt brev til helseministeren etter å ha fått innsyn i modellen som skal ligge til grunn for pasienttilpasset basistilskudd fra 1. juli. Basistilskuddet er en del av finansieringen i fastlegeordningen og gis per pasient på legens liste. Fram til 2023 var dette en lik sum per pasient. Da ble ordningen endret til pasienttilpasset basistilskudd, en mer komplisert beregningsmodell basert på ulike indikatorer.

– Dette er ikke små justeringer, men grep som får store konsekvenser for mange fastleger og for stabiliteten i fastlegeordningen lokalt. Når mange fastleger kan få en betydelig svekkelse av inntektsgrunnlaget sitt fra 1. juli, er det svært alvorlig, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Legeforeningen reagerer både på innholdet i endringene og på hvordan de er kommunisert. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å justere modellen i fjor sommer. Legeforeningen fikk først, etter forespørsel, innsyn i hvordan endringene vil slå ut for den enkelte fastlege seks uker før de skal tre i kraft i år.

– Når regjeringen gjør store endringer i grunnleggende finansieringsordninger, må det skje gradvis, være godt utredet og bygge på enighet mellom partene. Det har ikke skjedd her, sier Rime.

Legeforeningen advarte også da pasienttilpasset basistilskudd ble innført i 2023, fordi det var tvilsomt om modellen traff pasientenes behov godt nok, og fordi den kunne gi utilsiktede og urimelige forskjeller i utbetalingene mellom fastleger. De mest ekstreme utslagene ble da dempet etter innspill fra Legeforeningen. Når denne dempingen nå fjernes, advarer foreningen mot enda større og for mange uforståelige forskjeller i fastlegenes inntekter.

I 2023 ble omleggingen kombinert med nye midler til fastlegeordningen. Nå skjer endringene som en ren omfordeling: Noen fastleger vil få mer, mens andre vil tape inntekter. Legeforeningen mener det ikke er godt nok synliggjort at utslagene faktisk svarer til arbeidsmengde og pasientbehov.

Ifølge brevet vil forskjellen mellom laveste og høyeste basistilskudd per pasient øke fra 533 kroner i dagens modell til 969 kroner i den nye. Det betyr at legen med høyest basistilskudd vil få 2,5 ganger mer per innbygger enn legen med lavest tilskudd.

– Fastlegeordningen består av små og mellomstore legevirksomheter som har ansvar for legetjenestene til sine listepasienter. I motsetning til finansiering av sykehus og større virksomheter, skjer finansieringen i fastlegeordningen på individnivå, og endringer får direkte og konkrete konsekvenser for den enkelte lege som må få driften til å gå rundt hver måned. Når inntektene faller brått, mens kostnadene består, slår det direkte inn i bunnlinjen for den enkelte praksis. Andre næringsdrivende kan kompensere økte utgifter med prisøkning. Det kan ikke fastlegene som jobber i et bundet finansieringssystem, sier Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen.

Det er varslet at det vil komme en kalkulator på Helfos sider i starten av denne uken, der den enkelte fastlege kan se konsekvensene av endringene. Men Legeforeningen understreker at dette kommer altfor sent. Fastlegene må få tid til å områ seg og få oversikt før endringene innføres.

– Vi kan ikke se at denne omleggingen kan gjennomføres på en forsvarlig måte, med så kort frist og uten reell involvering. Endringene må utsettes, sier Anne-Karin Rime.