– Trangt kommuneopplegg, fortsatt krevende

Regjeringens forslag til neste års kommuneopplegg gir en vekst i frie inntekter på 3,5 til 4 milliarder kroner. Det øker handlingsrommet med en halv til en milliard kroner, justert for demografiske endringer. Samtidig justeres anslaget for kommunesektorens handlingsrom i 2026 opp med en halv milliard kroner.

– Det betyr mellom 88 og 177 kroner ekstra per innbygger. Det er klart at det fortsatt blir krevende for kommunesektoren. Vi står i historisk store omstillinger og mange sliter med å levere viktige tjenester. Dette budsjettopplegget endrer ikke det bildet, sier Helgesen.

Klare forventninger til Stortinget

KS’ styreleder retter nå blikket mot Stortinget:

– Jeg legger til grunn at regjeringen har gitt seg selv et forhandlingsrom når de nå skal få dette gjennom i Stortinget. Vi forutsetter at alle forslag om å styrke kommuneøkonomien kommer i form av frie inntekter. Vekst i frie inntekter er nøkkelen for en sterk kommunesektor. Og en sterk sektor er en forutsetning for trygghet, velferd og beredskap – i hverdagen og i urolige tider, understreker Helgesen.

KS har lenge jobbet aktivt for at den statlige detaljstyringen av kommunene må endres.  Stortingspolitikeres og regjeringsmedlemmers gode ønsker og behov for å vise handlekraft, griper inn i det kommunale handlingsrommet og svekker mulighetene til å finne lokale løsninger.

– Velferdssamfunnet vårt består av velferdskommuner og fylkeskommuner. Det siste vi trenger er nye grep som binder opp arbeidskraft, kompetanse og ressurser. Min klare forventning er at alle gode forslag fra kommunekommisjonen raskt blir fulgt opp og at Stortinget benytter anledningen som nå byr seg. Stortinget kan, helt uten kostnad, sikre kommunesektoren økt handlingsrom, slik at vi kan fortsette å levere gode velferdstjenester til beste for alle innbyggerne, sier Helgesen.

Nøkkelen til gode tjenester

Vi blir flere eldre, færre unge og færre i yrkesaktiv alder. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker raskt, mens tilgangen på arbeidskraft blir knappere. Samtidig skal kommunesektoren innfri på beredskap, klima, miljø og digitalisering.

– Regjeringens budsjettopplegg endrer svært lite på hovedbildet, nemlig at kommunesektoren står midt i den største omstillingen i moderne tid. Og omstilling koster. Det er fortsatt et gap mellom de oppgaver, forventninger og krav regjering og Stortinget legger på kommunene, og det handlingsrommet kommuner og fylkeskommuner får til å gjennomføre, sier Helgesen.

Samtidig skal kommuner og fylkeskommuner være en utviklingspartner som bygger sterke lokalsamfunn sammen med lokalt og regionalt næringsliv.

– Jeg ser lite i regjeringens opplegg som legger til rette for akkurat det. Det er en skuffelse for våre medlemmer på en dag som denne, sier Helgesen.  

Ikke friskmeldt

Kommuneøkonomien er ikke friskmeldt, tross milliardøkninger fra staten de siste to årene, og en massiv innsats fra sektoren selv, slår Helgesen fast.

Kommunesektoren endte samlet med overskudd i fjor. En viktig forklaring er at det ble kuttet betydelig blant annet i vikarbruk, ekstravakter, overtid og investeringer.

Likevel gikk hver tredje kommune i minus. Mange har brukt opp sparepengene, og mange drifter med tung gjeldsbyrde.