Ny rapport fra DNV: Hydrogen klart for oppskalering, men krever politisk handling

I rapporten Energy Transition Outlook: Hydrogen til 2060 anslår DNV at produksjonen av rent hydrogen kan øke kraftig frem mot 2060 og bidra til å redusere mer enn to gigatonn CO₂-utslipp årlig i sektorer som er vanskelige å elektrifisere, som tungindustri, skipsfart og luftfart. Dette tilsvarer 45 ganger Norges klimagassutslipp i 2025. Samtidig har fremdriften vært svakere enn forventet.  

I dag er hydrogenmarkedet verdt rundt 240 milliarder dollar, med en årlig produksjon på om lag 100 millioner tonn. Frem mot 2060 kan etterspørselen øke med rundt 170 prosent, samtidig som markedsverdien tredobles. Produksjonen av rent hydrogen vil vokse til mer enn 100 ganger dagens nivåer, og nå 240 millioner tonn. 

– Hydrogen er ikke lenger omgitt av den samme optimismen som for få år siden. Rask utvikling innen elektrifisering og batteriteknologi har redusert behovet i flere sektorer, og finansieringsutfordringer og forsinkelser i implementering av lover og forskrifter basert på vedtatt eller oppdatert politikk og regulering har bremset utviklingen. Likevel er det ingen realistisk vei til å fjerne utslipp i de sektorene som ikke kan elektrifiseres uten bruk av hydrogen og derivater, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV. 
 
Fra pilot til industri 
Norge trekkes frem som et land med gode forutsetninger for å ta en rolle i utviklingen. Gass kan konverteres til lav-karbon hydrogen, og fornybar energi kan brukes til elektrolyse. Et eksempel er et industriprosjekt hos Yara International, som allerede har tatt i bruk fornybart grønn hydrogen i produksjon av gjødsel med en dokumentert utslippsreduksjon. 

– Globalt finnes det i dag mer enn planlagte 1500 hydrogenprosjekter. Samtidig er det kun et mindretall av prosjektene som har nådd endelig investeringsbeslutning, som er under bygging, eller i drift. Erfaringene fra pilotanleggene eller en første fase for større prosjekter gir et stadig bedre grunnlag for trygg og effektiv drift i større skala. DNV har bidratt mye til å verifisere at teknologiene fungerer, og nå handler det om å skalere. Overgangen fra pilot til fullskala innebærer riktignok et annet risikobilde og krever oppdatering av standarder, og beste praksis innen risikohåndtering, sier Magnus Killingland, global segmentleder for hydrogen i DNV. 

For å utløse investeringer i stor skala peker rapporten også på behovet for dokumentasjon av utslippskutt. Det må bygges tillit både til sikkerhet, kostnader og  faktisk klimaeffekt for infrastrukturen og verdikjedene. 
 
Avhengig av politikk og etterspørsel 
Rapporten peker på at hydrogen ikke er konkurransedyktig uten implementering av tilstrekkelig regulering som inkluderer støtteordninger, omsetningskrav og en høy nok karbonpris. Dermed kommer ikke etterspørselen, og prosjektene utsettes. Mangelen på kjøpsavtaler har vært den viktigste årsaken til prosjektforsinkelser globalt i perioden 2020-2025. 

– Den største flaskehalsen i dag er ikke teknologi, men markedet. Uten langsiktige avtaler og tydelige insentiver vil investeringene utebli. Politiske virkemidler må rettes tydeligere mot sektorer der hydrogen har en klar fordel, som sement- og stålindustri, flytransport og shipping, sier Alvik. 
 
En mer målrettet rolle i energisystemet 
Økende geopolitisk usikkerhet og behov for energisikkerhet kan bidra til økt satsing på hydrogen, særlig i land som i dag er avhengige av energiimport. Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff kan gi nye muligheter for energilagring og diversifisering av energiforsyning. Rapporten viser samtidig at hydrogenets rolle vil bli mer spisset enn tidligere antatt.  

– Hydrogen vil ikke bli en universalløsning i energisystemet. Men det vil være avgjørende der elektrifisering ikke strekker til. Det gjør det enda viktigere å prioritere riktig, sier Alvik.