Jordbruket går i forhandlinger med staten

-Vi går til forhandlingsbordet for å se om det er mulig å få til en avtale. Da må staten bevege seg. Det handler både om å tette inntektsgapet og om å løfte dem som er blitt hengende lengst etter, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Etter grundig arbeid med statens tilbud gjennom helgen, er vurderingen at avstanden er stor, og at tilbudet ikke tetter inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.

-Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter andre grupper. Det kan vi ikke akseptere, sier Gimming.

Sau og ammeku må løftes
Jordbrukets krav handler om å styrke bondens økonomi, øke matproduksjonen på norske ressurser og følge opp Stortingets mål om økt selvforsyning og beredskap. Skal målene nås, må inntektsgapet tettes. Produksjonene med svakest økonomi må løftes.

-Sau og ammeku må løftes. Dette er produksjoner som betyr mye for matproduksjon, beitebruk, verdiskaping og beredskap i store deler av landet, men som i dag har for svak økonomi, sier Gimming.

Dette er jordbruksforhandlingene
De årlige forhandlingene mellom staten og jordbruket. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler på vegne av jordbruket om økonomiske rammer og ordninger som skal gjøre det mulig å produsere mat i hele landet.

Nå starter forhandlingene mellom staten og jordbruket. Blir partene enige, blir resultatet årets jordbruksavtale. Hvis ikke, blir statens tilbud sendt videre til behandling i Stortinget.

Forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai.