Barn bekymrer seg for hvordan KI påvirker voksne

– I vår forskning ser vi at noen barn og unge syntes det er ganske lett å skille mellom hva som er KI-generert og hva som er ekte, sier SIFO-forsker Clara Reich ved OsloMet.

Reich har sammen med forskerkollega Kamilla Knutsen Steinnes og flere sett på hvordan barn og unge mellom 13-18 år forholder seg til kunstig intelligens i reklame og sosiale medier.

De unge bekymrer for flere aspekter ved KI, men de er også bekymret for hvordan foreldre, eldre og yngre barn ikke klarer å skille KI fra virkeligheten. 

Kort oppsummert

• Barn og unge (13–18 år) er bekymret for at voksne og yngre barn ikke klarer å skille KI-generert innhold fra hva som er ekte. 
• Unge bruker KI i skolesammenheng og eksponeres for KI-innhold i sosiale medier.
  De er kritiske til KI i reklame og har bekymringer for svekket tillit, uekte produktfremstillinger og negative konsekvenser for kreative yrker (fotografer, modeller, influensere m.fl.).
• Andre aktører er delte: barnerettighetsorganisasjoner advarer mot økt kroppspress og urealistiske idealer (f.eks. KI-influensere), mens markedsførere ser kostnadsbesparelser og bruker KI til inspirasjon og bakgrunner, men er også bekymret for tap av jobbmuligheter.
• Oppsummeringen er laget av KI og kvalitetssikret av OsloMet.

Voksne eksponeres for KI på Facebook

–  Voksne som ser et bilde av et barn som har laget et digert sandslott på Facebook kan tro det er ekte, selv om det er manipulert, sier Reich.

Artikler som ligner nyheter, deepfake-videoer og falske annonser er andre typer innhold som kan lure voksne.  

Unge deltakere i undersøkelsen sier det er behov for mer kompetanse blant voksne og yngre barn.

– De sier det er viktig at yngre barn og voksne læres opp i hva som er ekte og manipulert, sier hun.

En ung informant i undersøkelsen påpeker at de voksne ikke har vokst opp med KI, og at de dermed ikke vet mer enn de unge gjør. 

– Når det gjelder digital kompetanse, ser vi ofte at barn og unge er flinkere på enkelte områder enn voksne. Så det er ikke spesielt overraskende at de uttrykker bekymring overvoksnes ferdigheter i møte med KI, sier Steinnes. 

De unge bruker KI jevnlig

Barn og unge har også erfaring med Kunstig intelligens fra skolen.

– De bruker KI skolesammenheng, litt avhengig av skole og lærer, blant annet som en søkemotor til å sammenstille informasjon om et tema, eller til å sjekke om en tekst har skrivefeil, sier Steinnes.

I tillegg blir de eksponert for KI-innhold i sosiale medier jevnlig.

– Da for eksempel i form av underholdende kortformat-videoer, sier hun. 

Kort om rapporten

• Denne artikkelen er basert på funn fra rapporten «’A balancing act’: A multi-stakehaldar study on the Norwegian retouched person label and generative AI in advertising».
• Forskerne Clara Julia Reich, Kamilla Knutsen Steinnes, Dag Slettemeås, Mikko Laamanen og Henry Mainsah fra Forbruksforskingsinstituttet SIFO står bak rapporten.
• Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- og familiedepartementet.

Kritiske til KI-reklame

De unge er også kritiske til bruk av KI i reklame.

– De er bekymret for hva det gjør med tillit i samfunnet, særlig blant yngre barn og voksne. I tillegg sier de at det kan være problematisk at et produkt fremstilles på en måte som ikke er ekte, sier Reich.

Deltakerne i undersøkelsen er også kritiske til hva kunstig intelligens betyr for kreative yrker.

– De er redde jobber som fotografer, modeller eller influensere forsvinner på grunn av KI, sier hun.

Barnerettighetsorganisasjoner er også kritiske

I undersøkelsen har forskerne også intervjuet representanter fra barnerettighetsorganisasjoner og markedsførere selv. De har ulike synspunkter på bruk av KI i reklame.

– Fra et barnerettighetsperspektiv er det flere representanter som mener at KI-genererte bilder kan skape et økt kroppspress og utseendepress, forklarer Reich.

I noen tilfeller har KI-genererte influensere vært med i skjønnshetskonkurranser på nett.

– Det blir åpenbart et urealistisk skjønnshetsideal. KI-genererte influensere trenger ikke å ha plass til organer inni seg, sier hun. 

Markedsførere sparer penger med KI

Markedsførere ser både fordeler og ulemper med KI-verktøyene.

– De ser det er et potensial på å spare kostnader ved bruk av KI, og KI-genererte bilder har blitt brukt i reklame internasjonalt og i Norge, sier hun.

KI kan også brukes som inspirasjon for markedsførerne før det endelige produktet, eller til å generere bakgrunner til ekte bilder. Selv om KI byr på mange kostnadsbesparelser og muligheter er allikevel ikke markedsførere utelukkende positive:

– Markedsførere og de som jobber kreativt med innholdsproduksjon er bekymret for tap av jobbmuligheter for fotografer, modeller, influensere og sminkører, sier Reich. 

De unge er ikke bare kritiske til KI

– Noen barn og unge syntes det er gøy med KI. For eksempel «brain rot»-aktig innhold som Ballerina Cappuchina som åpenbart ikke er ekte, sier Reich.

De unge utforsker KI mye, men Reich mener det er en bestemt type KI-innhold de ikke liker.

– Det er nettopp KI som etterligner virkeligheten og ekte bilder, fordi de syntes det er bekymringsfullt at denne typen innhold kan spre feilinformasjon og skape urealistiske forventninger til mennesker, sier hun. 

Referanse

Clara Julia Reich, Kamilla K. Steinnes, Dag Slettemeås, Mikko J. Laamanen og Henry Mainsah: ‘A balancing act’: A multi-stakeholder study on the Norwegian retouched person label and generative AI in advertising. SIFO rapport 4-2026 (nva.no)