Ny doktorgradsstudie: Politiske holdninger påvirkes av mer enn man skulle tro

Med utgangspunkt i flere tiår med longitudinelle data fra Norge og New Zealand viser avhandlingen at politiske holdninger ikke er fastlagt tidlig i livet. I stedet formes de gjennom samspillet mellom psykisk helse, selvfølelse og mellommenneskelige relasjoner, noe som bidrar til hvordan mennesker oppfatter samfunn og politikk.

Hovedfunn

Betydning av psykisk helse over tre tiår: Ungdom med høye nivåer av angst, depresjon og atferdsproblemer hadde økt sannsynlighet for lav tillit til andre mennesker og politiske institusjoner tre tiår senere. Dette kan skyldes at psykiske helseproblemer reduserer opplevelsen av trygghet og tilhørighet, og dermed fremmer skepsis til sosiale og politiske systemer. Personer med langvarige atferdsproblemer tenderte mot høyresiden politisk, mens de med høyere grad av angst og depresjon tenderte mot venstresiden – noe som tyder på at ulike politiske syn er knyttet til forskjellige livserfaringer.

Utvikling i selvfølelse og polarisering: Ungdom med lav selvfølelse, eller der selvfølelsen ikke økte etter ungdomstiden, hadde større sannsynlighet for å støtte sosiale hierarkier og motsette seg innvandring og likestilling i voksen alder. En mulig forklaring er at vedvarende lav selvfølelse kan føre til en tendens til å nedvurdere andre grupper for å prøve å styrke eget selvbilde.

Politisk påvirkning av partnere: En tiårig studie av parforhold viste at den ene partnerens partistøtte var knyttet til endringer i den andres politiske preferanser over tid, selv når det ble tatt hensyn til eksisterende likheter mellom partnerne. Dette understreker rollen intime relasjoner kan ha i å forsterke eller endre politiske preferanser, og at politisk tilpasning formes ikke bare av individuell utvikling, men også av nære sosiale bånd.

Funnene viser at politiske preferanser formes både av hvordan individer oppfatter seg selv og av samhandling med andre, og at disse påvirkningene virker gjennom hele livsløpet. En utviklingspsykologisk tilnærming er derfor avgjørende for å forstå hvordan politiske holdninger oppstår og endres over tid.

Om studiene

Avhandlingen bygger på tre omfattende longitudinelle studier: Studie 1 og 2 fulgte 2.215 nordmenn fra ungdomsårene (1992) til midtlivet (2020) og undersøkte hvordan utvikling av internaliserende og eksternaliserende psykiske problemer og selvfølelse hang sammen med politiske orienteringer, holdninger og stemmegivning. Studie 3 var basert på ti år (2013–2022) med dyadiske data fra 1.613 par i New Zealand, og viste hvordan endringer i den ene partnerens partistøtte predikerte endringer i den andres over tid, for seks partier på tvers av det konservative, moderate og liberale spekteret. Samlet sett viser avhandlingen at politiske holdninger og atferd er tett knyttet til psykisk helse, selvfølelse og nære relasjoner gjennom hele livsløpet.