Hvordan påvirkes koraller av kjemikalier fra oppdrettsnæringen?

Nordland har verdens største kaldtvannskorallrev, men de fleste av oss har aldri sett dem. Nå undersøker forskere hvordan disse korallene påvirkes av moderne kystnæring.

Visste du at Nordland har verdens største korallrev med kaldtvannskoraller? Røstrevet i Lofoten består primært av øyekorall og strekker seg rundt 35 kilometer i lengde.

Øyekorall er en utbredd art langs hele norskekysten som lever mellom 200 og 1000 meter under havoverflaten. Kanskje er dette noe av grunnen til at arten er lite kjent?

De er stedfaste og vokser sakte - bare noen få millimeter i året. Korallkolonier kan derfor bli flere hundre år gamle, mens hele revstrukturer kan være flere tusen år.

Øyekorall er viktige habitat for mange ulike dyr som lever på havbunnen. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Viktige koraller for livet i havet

Disse korallene er blant de mest betydningsfulle habitatene i norske havområder. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og matfat for torsk, sei, uer og en lang rekke smådyr.

I denne undersjøiske verden har livet gått sin stille gang i årtusener, uforstyrret av menneskelig aktivitet. Nå undersøker forskere ved Nord universitet hvordan disse organismene reagerer når de blir eksponert for stoffene som brukes i dagens havbruksnæring.

Forskningen er en del av prosjektet VDWS Transitioning – from a precautionary to a science-based approach for managing fish farms close to vulnerable deepwater species, som ledes av Havforskningsinstituttet.

Øyekorallene ser nærmest utenomjodiske ut, der de står oppstilt i laboratoriet. Foto: Nord universitet

Rundt 25 prosent av denne korallarten finnes i Norge, noe som gir oss et særlig ansvar for å beskytte den.

Henning Reiss, professor og veileder

Fra havdypet til laboratoriet

For å forstå mer om korallenes biologi og hvordan de responderer på ytre påvirkning, hentet forskerne levende øyekoraller fra over ca. 300 meters dyp i Steigen. I laboratoriet til Nord universitet eksponeres korallene for ulike kjemikalier som kan forekomme i nærheten av oppdrettsanlegg.

Doktorgradsstipendiat Birte Katarina Schuppe Foto: Nord univeristet

I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg hvordan sårbare bunnlevende arter, som koraller, kan påvirkes av utslipp fra akvakultur.

Birte Katarina Schuppe, doktorgradsstudent

Øyekoraller er filtrerende dyr som kan ta til seg alt som driver forbi dem i vannmassene.

– Korallene spiser både plante- og dyreplankton, men de kan også filtrere oppløste kjemikalier dersom de finnes i vannet, sier Schuppe.

To vanlige kjemikalier fra oppdrettsnæringen undersøkes

I eksperimentet eksponeres korallene for to kjemikalier som er mye brukt i havbruksnæringen:

• Azametifos, et avlusningsmiddel
• Tralopyril, et nyere antifouling-stoff i PFAS-gruppen, brukt for å hindre begroing på nøter

– Tralopyril er et ganske nytt stoff, og det finnes fortsatt lite kunnskap om hvordan det påvirker miljøet. Vi vet at det er en PFAS-forbindelse, forklarer Schuppe.

Birte Schuppe klargjør dagens prøver til innsending for analyse. Foto: Nord universitet

Tre måter å lese korallenes respons på

I prosjektet bruker Birte, sammen med assisterende bachelor- og masterstudenter, tre metoder for å forstå hvordan korallene påvirkes:

1. Kjemiske analyser

Små fragmenter av korallene tas ut, fryses så ned og sendes til Havforskningsinstituttet for analyse.

– Vi vet ikke om korallene faktisk tar opp disse kjemikaliene. Så det er viktig å undersøke vevet direkte, sier Schuppe.

2. Adferdsstudier med kamera

GoPro-kameraer fotograferer korallene hvert annet minutt, dag og natt, for å registrere endringer i adferd:

– Koraller kan vise stress gjennom redusert tentakkelaktivitet eller økt slimproduksjon, forklarer hun.

3. Måling av stoffskifte

Korallene plasseres i tette kamre der oksygenforbruk og ammoniumutskillelse måles.

– Oksygenforbruk og ammoniumutskillelse forteller oss om korallenes energiforbruk og stoffskifte, sier Schuppe.

Korallene oppbevares i basseng frem til de skal brukes i eksperimentet. Til slutt skal korallene tilbake til havbunnen. Foto: Nord universitet

Korallrev i Nordland – en viktig naturtype

– Vi vet fortsatt lite om hvor disse korallrevene finnes i fjordene våre, men når vi først undersøker, oppdager vi dem ofte. Dette må tas i betraktning når menneskelig aktivitet i fjordene øker, for eksempel innen akvakultur.

– I tillegg mangler vi kunnskap om hvordan korallene påvirkes av både naturlige forhold og menneskeskapte inngrep. Derfor er grunnforskningen vi gjør her sammen med Havforskningsinstituttet svært viktig, sier professor Henning Reiss, som er Birte Schuppes veileder.

Korallrevene langs kysten huser et mangfold av arter og er vurdert som nær truet. Den langsomme veksten og korallenes økologiske betydning gjør dem til viktige indikatorer for miljøendringer langs kysten.

Professor Henning Reiss understreker viktigheten av kunnskapen forskningen gir:

Professor og veileder Henning Reiss

Korallrev er nøkkelhabitater. Skal vi forvalte kysten på en bærekraftig måte, må vi forstå hvordan ulike typer menneskelig aktivitet påvirker dem.

Henning Reiss

Forskningen bidrar til et mer detaljert bilde av hvordan øyekorallene lever, filtrerer og responderer på ulike forhold i vannmassene. Denne kunnskapen kan være nyttig i framtidig forvaltning av både natur og næringsaktivitet langs kysten.

Korallforskningen er en del av prosjektet "VDWS Transitioning – from a precautionary to a science-based approach for managing fish farms close to vulnerable deepwater species". Les mer på prosjektets nettside VDWS Transition – Benthic Ecology.

Du kan også lese mer om korallforskningen på prosjektets blog: Do anti-sea lice and anti-fouling agents stress cold-water corals? – Benthic Ecology