Norge har verdens beste pressefrihet. Men globalt går utviklinga i gal retning.

Kronikk av Birgit Røe Mathisen, professor i journalistikk, journalistutdanninga ved Nord universitet

3. mai er den internasjonale dagen for pressefrihet. Dagen ble etablert av FN i 1993, for å hylle uavhengige medier og verne om ytringsfriheten. I forbindelse med dagen legger Reporters Without Borders hvert år fram Pressefrihetsindeksen; en oversikt over hvordan det står til globalt.

Norge har vært rangert på topp de siste ti årene, og vi kan smykke oss med at vi har verdens beste pressefrihet. Vi har et mangfold av medier; en robust og variert mediestruktur som spenner fra de aller minste lokalavisene med 2-3 ansatte, til de store landsdekkende nasjonale mediehusene. Om lag 240 aviser gis ut på 183 ulike steder, og det er høyt i forhold til folketallet. Bare i Nordland gis det ut 21 ulike avistitler, som publiserer nyheter både på nett og papir. Vi har en rik variasjon av meningsaviser og en allmennkringkaster som er til stede i hele landet.

Vi har også et lovverk som sikrer redaksjonell uavhengighet, og slår fast redaktørens rett til å bestemme over innholdet. Verken eier eller utgiver kan instruere eller blande seg inn i hva mediene formidler eller hvordan de prioriterer. Vi en presse-etisk selvdømmeordning og en grunnlov som verner om ytringsfriheten. De redaktørstyrte mediene har et samfunnsoppdrag som handler om å informere, opplyse og være en kritisk instans i samfunnet. Norske journalister og redaktører kan gjøre jobben sin; informere, grave, avdekke, stille kritiske spørsmål og legge til rette for en åpen, offentlig debatt uten av myndighetene eller andre kan blande seg inn eller sensurere dem.  Journalistikken er et kollektiv gode, og utgjør et viktig vern om demokratiet.

Men globalt lever en stadig mindre del av verdens befolkning i land der dette er en selvfølge. Både pressefrihet og demokrati går tilbake. Pressefrihetsindeksen 2026 viser at pressefriheten har gått tilbake i 100 av 180 land, Mer enn halvparten av verdens befolkning lever i land der situasjonen for pressefriheten er kritisk. Den globale pressefriheten er på det laveste nivået siden indeksen ble laget for første gang. I over halvparten av landene i verden karakteriseres pressefriheten som vanskelig eller alvorlig. I kun sju land blir situasjonen for pressefriheten beskrevet som god – alle disse er nordeuropeiske land: Norge, Nederland, Estland, Danmark, Sverige, Finland og Irland.  

Krig er en stor trussel mot pressefriheten, og i krig er journalister ofte et mål. I april i år ble den libanesiske journalisten Amal Khalil drept av israelske bomber mens hun var ute på oppdrag i Libanon. 310 journalister er drept på jobb de siste 3,5 årene, viser en rapport fra Unesco. Og Gaza-krigen er den mest dødelige for journalister. Siden oktober 2025 er 220 journalister drept på Gaza-stripen..

All vår frihet er avhengig av pressefrihet. Det er grunnlaget for demokrati og rettferdighet, har FNs generalsekretær António Guterres uttalt. Men rundt oss i verden har vi sett flere eksempler på hvor raskt det går å demontere demokrati og pressefrihet. 72 prosent av verdens befolkning lever i ikke-demokratiske land, ifølge rapporten fra Unesco. Det er det høyeste nivået siden 1978. Demokratiet går tilbake. Samfunn polariseres, autoritære krefter vinner fram, og ytringsfriheten er under press i mange land. De mørke skyene er mange,

Men vi har noen grunnleggende viktige trekk ved det norske samfunnet som gjør oss bedre skodd enn mange andre land i en verden der demokrati, pressefrihet og ytringsfrihet går tilbake. Mediestrukturen og grunnlovsfestet frihet er gode vern. Demokratiet forutsetter ytringsfrihet, borgere som er informerte og har kunnskap om det som foregår i samfunnet og en uavhengig journalistikk som kan rapportere fritt. Uten frie medier og journalister som kan utøve jobben sin uten innblanding fra myndigheter og autoriteter, vil vi miste helt grunnleggende demokratiske verdier i samfunnet. Fri journalistikk er en del av den demokratiske infrastrukturen, og en viktig del av beredskapen mot polarisering. mistillit og desinformasjon. Vi har verdens beste pressefrihet. Det må vi verne om, og ikke ta for gitt.