Eli Fossdal Vaage romandebuterer

– Lat som du får vondt, sa Even brått ei natt han kom heim frå byen og eg enno ikkje hadde lukkast med å lata som eg sov. Og uansett kor hardt ein prøver, trongen til å verta halden, sett, ja, elska, så enkelt og banalt, i grunn, den drifta lèt seg ikkje kua, sjølv om håpet for lengst har svunne vekk. Derfor, utan å nøla, gjorde eg som han sa.

Etter å ha gjort det slutt med samboeren Even, reiser Anette hjem for å gå på gjenforeningsfest med klassen fra ungdomsskolen. Gjensynet med hjembygda blir et brutalt møte med en fortid som er like umulig å hanskes med som nåtiden, der gapet mellom hvordan folk fremstår og hvem de egentlig er, virker uoverstigelig.

Makt og vold i nære relasjoner

Makt er et gjennomgående tema i romanen og preger relasjonene som skildres – mellom venner, i familier og i kjærlighetsforhold. Vaage er særlig opptatt av hvordan makt og vold kan eksistere i det skjulte, og hvordan grenser kan forskyves i det intime rommet mellom mennesker og på internett. Romanen utforsker hvordan mennesker handler når de ikke blir observert av andre, enten de er alene, i et intimt forhold, eller i den digitale verden. Samtidig undersøker den normer som er i endring, og utfordrer vår forståelse av vold, som kan være både flytende og kontekstavhengig. 

Hvor går grensen mellom å være litt bestemt med en dement person som motsetter seg og utøving av vold? 

Hvor går grensen mellom fysisk lek med et barn og et potensielt overgrep? 

Et konkret og alvorlig eksempel fra boka er voldtekt. Nye undersøkelser viser at rundt én av fem norske kvinner oppgir å ha vært utsatt for voldtekt, og over halvparten før fylte 18 år (blant annet dokumentert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). Å ta kontroll over et annet menneskes kropp er en av de mest ekstreme formene for vold, og samtidig en av de mest utbredte. Men mange slike saker fører ikke til domfellelse, ettersom bevisbildet ofte er begrenset og bygger på motstridende opplevelser og forklaringer. Få av de som begår voldtekt, vil se på seg selv som en voldtekstperson eller akseptere fullt ansvar. Ulike oppfatninger av en situasjon kan bli helt avgjørende.     

Dystre porno-vaner

Boka skildrer på nyansert vis hvordan pornografi kan påvirke mennesker i alle aldre, uten å komme med noen fasit. Dette temaet har vært diskutert mye i norsk offentlighet, blant annet i NRKs sak om utbredelsen av voldelig sex, som «choking», og i VG og Aftenpostens reportasjer om pornovaner og avhengighet. 

Makt og omsorg

Omsorg er et sentralt tema i romanen, både i relasjonen til barn, eldre og mellom mennesker generelt. Vaage trekker på egne erfaringer med småbarnsliv, der følelsen av ansvar og makt kan oppleves som overveldende. Hovedpersonen Anette konfronteres med dette blant annet i møte med en eldre kvinne som tidligere har vært en morsfigur i livet hennes. Spørsmålet om hvordan man gir omsorg til noen som ikke ønsker den, blir stående som et sentralt dilemma. 

Slår et slag for psykoanalysen
Vaage har selv ledet skrivekurs for personer med demens og deres pårørende, noe som også har preget hennes interesse for erindringsarbeid. Noe av det aller viktigste for de i tidlig stadium av demens, forteller hun, er å dokumentere og sette ord på minner. 

Romanen tar utgangspunkt i en situasjon der hovedpersonen ligger i psykoanalyse og gjør en erindring som setter handlingen i gang. Vaage, som selv har erfart denne terapiformen, beskriver psykoanalyse som en krevende og potensielt omveltende prosess, som kan påvirke alle relasjoner i et menneskes liv. Dette kan settes opp mot dagens mer symptomorientert terapikultur, og det kan stilles spørsmål ved om dyptgående selvgranskning står i spenning til samfunnets krav om effektivitet?

By vs. bygd
Vaage er oppvokst i en liten bygd i Nordhordland, ved Osterfjorden, og henter mye av sitt litterære materiale herfra. Romanens univers er preget av vestnorsk bygdeliv, men fremstilt som et fordreid og forsterket speilbilde. Erfaringen av å vende tilbake til et sted som ikke lenger finnes slik man husker det, står sentralt.

Vaage fremhever at mennesker i små og store samfunn i stor grad deler de samme egenskapene og konfliktene, men at færre mennesker på et lite sted på godt og vondt kan gjøre relasjoner mer gjennomsiktige. Hun peker på hvordan anonymitet er lettere tilgjengelig i større byer og på nett. Denne anonymiteten kan være befriende – spesielt om man ikke passer inn i lokalsamfunnet – men den kan også få destruktive følger. Normer og roller som ellers forankrer og forplikter, oppløses. I Dei vaksne ser vi at det kan gå riktig ille.   

Romanen lanseres i dag. 

Ta kontakt for anmeldereksemplar og intervjuforespørsler.