Prisvekst driver nordmenn til kinesiske nettbutikker

En fersk rapport fra Opinion viser at flere år med høy prisvekst har satt preg på hvordan nordmenn lever, prioriterer og handler. Følelsen av at alt blir dyrere sitter dypt hos nordmenn og økonomisk press får mange til å legge idealer til side og handle billige produkter fra kinesiske nettbutikker, selv om de er bekymret for kvalitet, sikkerhet og etiske forhold.

– Når økonomien strammes til, blir pris viktigere enn både idealer og uro knyttet til kvalitet og sikkerhet. Det er lommeboken som avgjør, sier Henrik Ferdinand Hanssen, seniorrådgiver i Opinion og ansvarlig for Consumer Stories.

Prispress styrer hverdagen

Hele 68 prosent av nordmenn sier at prisene har blitt så mye høyere at det påvirker hvordan de lever. Like mange oppgir at de bruker mer tid og energi på å vurdere hva ting koster. 

61 prosent sier at de er bekymret for sikkerhet, kvalitet og politiske forhold ved kinesiske produkter, men blant disse svarer 42 prosent at de handler fra kinesiske aktører til tross for etiske betenkeligheter.

– Dette er et tydelig eksempel på en verdikonflikt i norsk forbrukeratferd. Mange vet at det kan være problematisk, men lar seg likevel friste av lave priser, sier Hanssen.

Rammer ulikt

Prispresset rammer ikke alle likt. Blant personer med utfordrende økonomi sier 47 prosent at de kjøper kinesiske varer fordi de er billigere, selv om de er etisk skeptiske. Blant de med god økonomi gjelder dette 39 prosent.

– Tallene viser at prisveksten rammer sosialt skjevt. For mange blir lave priser avgjørende, selv når det strider mot egne verdier, sier Hanssen.

Om Consumer Stories:

Consumer Stories fra Opinion er en av Norges mest brukte trendrapporter om norske borgere og forbrukere. Rapporten har blitt utarbeidet av Opinion i snart 20 år og gir dokumentert innsikt i hvordan nordmenn tenker, føler og handler. Den brukes av virksomheter, medier, organisasjoner og offentlige aktører.

Rapporten bygger på en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i mars 2026 med 1000 intervjuer blant personer i alderen 15 til 75 år.