Ukjente brev til Quisling publisert

Materialet ble funnet i forbindelse med at Nasjonalarkivet for tiden gjennomgår og systematiserer arkivmateriale fra andre verdenskrig.  

– Kildene viser den norske befolkningens reaksjoner på Quisling og styret hans mens krigen pågikk. De gir et mer direkte innblikk i holdninger og følelser enn mange andre kilder, sier historiker og seniorrådgiver i Nasjonalarkivet Øyvind Ødegaard.  

Anonyme stemmer fra krigen 

Brevene er skrevet anonymt eller under falske navn. Å uttrykke motstand åpent kunne få alvorlige konsekvenser under okkupasjonen.  

Materialet ble i sin tid journalført og behandlet av én eller flere instanser, blant annet Statspolitiet og Sikkerhetspolitiet. Mange av brevene er stemplet og registrert, og flere av dem har fortsatt de originale konvoluttene bevart.   

En stor del av brevene uttrykker hat, frustrasjon og i en del tilfeller konkrete trusler. Samtidig finnes det også brev som gir støtte til Quisling, eller angir andre nordmenn. 

Gir nytt innblikk i motstand og støtte 

Noen av brevene er maskinskrevne og er sendt i flere eksemplarer. Det finnes også eksempler på kjedebrev, der mottakeren ble oppfordret til å sende budskapet videre uten å bli oppdaget.  

Ødegaard mener det er lite som tyder på at brevene ble systematisk etterforsket.  

– For mange var dette en av få reelle muligheter til å uttrykke motstand. Å produsere og distribuere illegale aviser og brev var forbundet med mye høyere risiko, og kunne i verste fall føre til en dødsdom.  

Brevene er nå fritt tilgjengelige på Digitalarkivet, og utgjør en liten, men viktig del av kildene til forståelsen av Norge under okkupasjonen.  

Les brevene på Digitalarkivet.