Stor vekst i gods og distansepassasjerer

Havila Kystruten, en av to operatører på den historiske kystruten Bergen – Kirkenes – Bergen under kontrakt med Samferdselsdepartementet, opplever svært god vekst på lokalreisende og gods om bord på sine fire kystruteskip. Fra 2024 til 2025 økte antallet såkalte distansepassasjerer med hele 14 prosent, og det ble fraktet 11 prosent mer gods i 2025 enn foregående år.  

- Dette er veldig positivt, og viser at kystruten og samfunnsoppdraget fortsatt er like viktig for lokalsamfunnene langs ruten, sier administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten.  

-  Det var en naturlig nedgang på både distansepassasjerer og gods i forbindelse med, og etter pandemien, i tillegg til at vi dessverre var forsinket i drift med alle våre fire skip. Det har påvirket tallene i starten av nåværende kontraktsperiode. Med alle skip i stabil drift langs kysten, blir tilbudet mer forutsigbart, og da er det gledelig at det gjenspeiles med svært god vekst. 

Forslag til en enda bedre kystrute  
Samtidig som rederiet har opplevd positive tall for kystruten, og staten har fått mer igjen for tjenestekjøpet sitt, har Havila Kystruten også gitt Samferdselsdepartementet et forslag på ruteoptimalisering, som vil gi mer nytte for folk langs kysten fremover.  

- I desember 2025 gjennomførte vi flere dialogmøter om bord på Havila Polaris langs kysten, for å få enda bedre innsikt i kystrutens betydning og hvilke ønsker som ligger der ute for kystrutens fremtid.  I tillegg har vi fått flere innspill fra næringslivet, og vi har lest høringssvarene fra Oslo Economics-rapporten med stor interesse, sier Martini.  

- Gjennomgående omtales kystruten som en viktig livsnerve, og alle vi har snakket med ønsker en styrking av ruten. Det har inkludert ønsker om lenger liggetid i havner som i dag har korte besøk for å kunne håndtere gods på en bedre måte, og for å legge enda bedre til rette for lokalpassasjerene, fortsetter han. 

I forslaget som ligger hos departementet er det foreslått lenger liggetid i nesten alle havner nord for Bodø, i sørgående og nordgående retning. I Kirkenes blir liggetiden særlig utvidet for å korrespondere bedre med fly, noe som også har vært etterspurt. 

- Vi har levert et forslag for hele ruten, der vi tar med oss innspillene fra lokalsamfunn, havner og næringsliv og legger til rette for økte liggetider. Vi har presentert forslaget for departementet og håper det går gjennom. Sier de ja, får det mange positive konsekvenser, forteller Martini. 

Økt samfunnsnytte og bedre for miljøet 
- Økt liggetid gir først og fremst mer samfunnsnytte. Vi har over tid fått høre fra flere av havnene i nord at skipene ligger for kort tid til å ta med seg nok gods, og at justeringer i ruteplanen vil korrespondere enda bedre med annen transport, spesielt i Finnmark, sier Martini. 

En del av løsningen er å optimalisere flyten langs hele kystruten, blant annet ved å gjeninnføre en egen sommer- og vinterrute. I forslaget er også rutefarten tatt ned på enkelte strekninger, noe som vil bety mindre forbruk av drivstoff som igjen betyr reduserte utslipp av klimagasser.  

- Dette er et kinderegg, som vi er utålmodige etter å få gjennomført. Når vi nå med små grep foreslår at vi kan ta enda bedre vare på den unike naturen vi seiler i, og ikke minst at vi enda bedre legger til rette for lokalsamfunnene langs kysten, mener vi dette bør være enkelt å innføre. Det er et godt eksempel på hvordan kystruten selv etter 130 år fortsatt er i utvikling og blir stadig viktigere for kysten, også mellom kontraktsperiodene, avslutter Martini.