Bergens største klimatiltak stanses av manglende statlige rammevilkår

Dette er en tung beslutning

Det er ikke mangel på vilje, kompetanse eller teknologisk modenhet som ligger bak, sier konsernsjef Borghild Lekve. Tvert imot viser arbeidet som er gjort at karbonfangst i Rådalen er teknisk mulig, og at prosjektet til BIR er utviklet over flere år i samarbeid med Eviny Termo og med støtte fra Enova.

Det som stopper prosjektet nå, er eksterne rammebetingelser: manglende og uforutsigbare støtteordninger, uklarhet om framtidige avgifter, manglende avklaringer for transport og lagring av CO₂ og et finansielt risikobilde som er for stort til at BIR kan gå videre alene.

– Vi opplever at det viktigste klimatiltaket i Bergen blir stoppet, ikke fordi teknologien mangler, men fordi rammevilkårene ikke er på plass. Det er dypt beklagelig, sier Renate Friele Hjortland, konsernstyreleder i BIR.

Et avgjørende klimatiltak – også med negative utslipp

BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen har en viktig samfunnsfunksjon. Anlegget håndterer restavfall som ikke kan gjenvinnes og leverer energi tilsvarende nær 10 prosent av energitilførselen i Bergen. Samtidig er anlegget byens største punktutslipp av CO₂.

Karbonfangst har derfor vært vurdert som det viktigste enkelttiltaket for å redusere utslippene betydelig, med en fangst på om lag 100 000–130 000 tonn CO₂ årlig. Omtrent halvparten av dette er biogen CO₂, som gir grunnlag for negative utslipp.

Over anleggets levetid vil dette kunne gi en samlet klimaeffekt på flere millioner tonn CO₂.

Viktig for beredskap og energiforsyning

Forbrenningsanlegget i Rådalen er også en sentral del av Bergens lokale beredskap.

– Anlegget sørger for trygg håndtering av avfall og produserer samtidig strøm og fjernvarme som holder bygg og hjem varme – også i krisesituasjoner. Lokal energiproduksjon som ikke er avhengig av import, er viktig for forsyningssikkerheten, sier Borghild Lekve, konsernsjef i BIR.

Myndighetene ber om klimakutt – men leverer ikke virkemidlene

BIR startet arbeidet i en periode der politiske signaler ga forventning om at karbonfangst fra avfallsforbrenning ville bli fulgt opp med konkrete virkemidler.

Prosjektet er utviklet steg for steg gjennom studier, teknologivurderinger og forprosjektering, og er i dag modent for neste fase. Likevel er de nødvendige støtteordningene uteblitt.

Et karbonfangstanlegg i Rådalen er anslått å koste om lag 1,6 milliarder kroner, og krever støtte både til investering og drift for å kunne realiseres.

– Når myndighetene ber om klimakutt, men ikke etablerer virkemidlene som gjør kuttene mulige, skyves regningen og risikoen over på lokale selskaper og innbyggerne. Det er ikke bærekraftig, sier Lekve.

Klar til å starte igjen når rammevilkårene er på plass

BIR understreker at beslutningen ikke betyr at karbonfangst i Rådalen er skrinlagt for all framtid.

Selskapet vil holde kompetansen ved like, delta i relevante prosjekter, følge teknologi- og markedsutviklingen tett og arbeide for bedre rammebetingelser.

– Vi gir ikke opp målet. Men vi kan ikke forsvare investeringer i milliardklassen uten forutsigbare rammevilkår. Vi er klare til å ta neste steg raskt dersom staten kommer på banen med løsninger som reduserer risikoen, sier Hjortland og Lekve.

Et varsko til nasjonale myndigheter

BIR mener saken reiser et større spørsmål enn framtiden til ett enkelt prosjekt i Bergen.

Dersom Norge mener alvor med klimamålene, må det være mulig å realisere karbonfangst også utenfor de største statlig støttede prosjektene.

Når et modent prosjekt ved et av landets viktigste avfalls- og energianlegg må stanses, bør det være et tydelig signal til nasjonale myndigheter om at rammebetingelsene ikke er gode nok.

Dette vil BIR fortsette med:

• holde kompetansen på karbonfangst ved like
• følge utviklingen i teknologi, marked og politikk
• delta i prosjekter og samarbeidsarenaer
• påvirke for bedre rammebetingelser
• stå klare til å ta opp igjen arbeidet når forutsetningene er til stede