Maleri, portrett og mote: opplev Asta Nørregaard i Nasjonalmuseet

Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet
Utstilling i temp 1 og 2 på Nasjonalmuseet
28. mai–18. oktober 2026
Pressevisning tirsdag 26. mai kl. 11–13. Påmelding til hanne.marie.willoch@nasjonalmuseet.no

Asta Nørregaard (1853–1933) sto lenge i skyggen av samtidens mer kjente kunstnere, men har i nyere tid blitt løftet fram som en betydelig kunstner i norsk kunsthistorie.

– Utstillingen stiller spørsmålet: hvorfor ble Asta Nørregaard marginalisert i norsk kunsthistorie? Nå gir vi kunstnerskapet den plassen og synligheten det fortjener – både nasjonalt og internasjonalt, sier Nasjonalmuseets direktør, Ingrid Røynesdal.

Møte med hovedverk 
«Asta Nørregaard. Sannhet og skjønnhet» er den første utstillingen viet kunstneren i Nasjonalmuseet, og omfatter rundt 50 verk fra 1870- til 1920-årene, med hovedvekt på 1880- og 90-årene.

– Kunsthistoriker Anne Wichstrøm (1941–2025) har gjort et enestående arbeid med å fremme Asta Nørregaard og andre kvinnelige kunstnere i hennes generasjon. Utstillingen i Nasjonalmuseet bygger videre på hennes forskning, sier Wenche Volle, seniorkurator i Nasjonalmuseet. 

Publikum får se et bredt utvalg malerier, pasteller, tegninger og skisser, som gir et helhetlig bilde av kunstnerskapet. Nørregaard er særlig kjent for sine portretter, men arbeidet også med interiører, landskap og religiøse motiver. Mange av verkene er private innlån og har sjeldent vært vist offentlig.

– Det er få bilder av Nørregaard i offentlige samlinger, derfor har private innlån vært avgjørende for å presentere hennes kunstnerskap, sier Volle.

Utstillingen ledsages av ny forskning, publikasjon og tekniske studier, med særlig vekt på Nørregaards raffinerte bruk av pastell.

Mote og det moderne
Nørregaards pasteller plasserer henne innenfor «pastellrenessansen» i Paris på slutten av 1800-tallet. Pastellens evne til å gjengi glans og tekstur harmonerte med hennes interesse for samtidens mote. 

Nørregaard ble stemplet som «motemalerinne», en betegnelse som bidro til at hennes kunstnerskap ble vurdert som konservativt og skjøvet ut i randsonen av norsk kunsthistorie. Utstillingen utfordrer denne forståelsen og viser hvordan Nørregaards interesse for mote, eleganse og overflate var en villet kunstnerisk strategi, forankret i det akademiske maleriet, realisme og det moderne.

– I både utstillingen og katalogen gjør vi Nørregaards blikk for mote og drakt til et sentralt perspektiv, forteller Volle.

Et kvinnepolitisk prosjekt
Gjennom å satse på kunsten, bygge seg en karriere og livnære seg av den, ble Nørregaard en rollemodell for andre kvinner. Hun fremmet kvinnelige kunstnere, drev egen malerskole og opprettet fond og legater.

Et sentralt verk i utstillingen er «I atelieret» (1883), Nørregaards første kjente selvportrett og senere hennes mest berømte maleri. Bildet viser kunstneren i sitt atelier i Paris, i arbeid med altertavlen til Gjøvik kirke, et av de første store offentlige oppdragene gitt til en kvinnelig kunstner. Maleriet avviser forestillingen om kunst som et dannet tidsfordriv og fremhever Nørregaard som en profesjonell kunstner på linje med sine mannlige samtidige.

– Asta Nørregaard var en eminent portrettmaler, men hun utmerket seg også i fremstillingen av interiør, landskap og religiøse motiver. Hun var en kunstner med teknisk virtuositet, blikk for personligheter, samfunnsstrukturer og tidens mote. Vi ser også et tydelig kvinnepolitisk prosjekt, sier Volle.

Noen nøkkelfakta:

• Som samtidig med Harriet Backer og Kitty Kielland, bygget Asta Nørregaard en selvstendig kunstnerisk karriere i en tid da kvinner ikke hadde adgang til kunstakademiene.
• Hun studerte i Christiania, München og Paris.
• Nørregaard initierte egne utstillinger, utga bok over eget kunstnerskap og ble en av Norges mest ettertraktede portrettmalere.
• Hun stilte ut på den prestisjetunge Parisersalongen i 1881 og 1882, deltok på Verdensutstillingen i Paris i 1889, og portretterte sentrale skikkelser innen handel, kultur, vitenskap og politikk, som kunstneren Edvard Munch og kvinnesakspioneren Katti Anker Møller.
• Utstillingen ledsages av et formidlingsprogram kuratert av Ellen Johanne Lerberg, seniorkurator for formidling ved Nasjonalmuseet, samt en utstillingskatalog i norsk og engelsk utgave. 
• Utstillingen inngår i Nasjonalmuseets arbeid med å synliggjøre oversette kvinnelige kunstnere. 
• Les mer om utstillingen her.