Forsker på 1990-tallets alternative kunstmiljøer

En ambisjon for doktorgradssamarbeidet mellom Nasjonalmuseet og Universitetet i Oslo er å styrke forskningen på museets egen samling.

Doktorgradsstipendiat Gustav Elgin velger en motsatt tilnærming. For ham er utgangspunktet derimot det som ikke finnes i Nasjonalmuseets samlingen.

– I forskningsprosjektet mitt tar jeg utgangspunkt i prosessbaserte og åpne kunstformer som ikke nødvendigvis har hatt museumssamlingen eller -utstillingen som sin egentlige horisont, sier Gustav Elgin.
–Konkret vil jeg se nærmere på et knippe miljøer som i første halvdel av 1990-årene eksperimenterte med alternative omløpsformer for kunst og teori – fra e-postnettverk og piratradio til klubber og utsteder, prosjektrom og diverse former for kunstnerisk publisering.

Et utenfor institusjonene
Det har vært forsket forholdsvis lite på dette feltet, som i samtiden befant utenfor de ellers etablerte institusjonene for kunst. Dette nå historiske materialet endte derfor i liten grad opp hos for eksempel Nasjonalmuseet.   

– Spesielt opptatt er jeg av hvordan kunstnerne selv forvaltet miljøets ettermæle. Blant annet utviklet de egne metoder for å samle og videreføre prosjekter etter at de var avsluttet. Det er 1990-tallets selvbiografiske prosjektarkiver jeg nå ser frem til å fordype meg i, sier Gustav Elgin.

Disse miljøene som opererte utenfor det etablerte, etterlot seg allikevel et mangfoldig arkivmateriale. Slike arkiver spenner vidt i innhold, fra mer konvensjonelle papirarkiver og databaser til omfattende portapak-nettverk, hvor håndholdte videokameraer ble sendt på internasjonale turneer og opptakene igjen kunne bli råmateriale for nye prosjekter.

– Jeg tror disse praksisene kan være et viktig korrektiv til måten museer og andre kunnskapsinstitusjoner forvalter kunstens historier og etterliv, sier Gustav Elgin.

Styrke forskningen på museet
Nasjonalmuseet og Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo har en samarbeidsavtale for eksternt finansierte ph.d.-stipendiater gjennom FFAC.

Aktuelle forskningsprosjekter skal være innenfor felt som naturlig er representert ved Nasjonalmuseet, som kunsthistorie, konservering, formidling og museologi.

 – Det er spennende med et forskningsprosjekt som vil gå grundig inn i vår nære fortid. Det er et uttalt ønske fra oss at stipendiatstillingene skal være tematisk helt åpne, samtidig som ambisjonen også er å aktualisere Nasjonalmuseets samling. De bidrar til å styrke institusjonenes forskningsmiljøer, samtidig som det videreutvikler den faglige kontakten med akademia, sier direktør Ingrid Røynesdal.
 
Om Gustav Elgin
Gustav Elgin er kunsthistoriker basert i Oslo og Berlin. Han har en mastergrad i kuratering, kritikk og kulturarv fra Universitetet i Oslo og Humboldt-Universität zu Berlin, og en bachelorgrad i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen og Freie Universität Berlin.

Elgin bidrar jevnlig med tekster om kunst og arkitektur i tidsskrifter, magasiner og kunstnerbøker, senest i Future Anterior Journal og Kunst og Kultur (red.). Han har kuratert og produsert utstillinger ved bl.a. Künstlerhaus Bethanien i Berlin, Kunstnerforbundet i Oslo og Edvard Munch Haus Warnemünde. Han har nylig avsluttet et vikariat som kurator formidling ved Nasjonalmuseet.

Om doktorgradssamarbeidet

• Nasjonalmuseet har et doktorgradssamarbeid med Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, som består av fire ph.d.-stipendiater.
• Målet er å bidra til å styrke institusjonenes forskningsmiljøer, og videreutvikle den faglige kontakten mellom miljøene.
• Stipendiatene vil følge fakultetets ph.d.-program.
• Forskningsstipendene finansieres gjennom museets samarbeidsavtale med Fredriksen Family Art Company (FFAC).
• Den første stipendiaten startet i januar 2024, den andre i 2025 og nå kommer den tredje.
• Nasjonalmuseet har ansvar for utformingen av utlysningene og tildelingen av forskningsstipendene.
• Nasjonalmuseet følger det forskningsetiske prinsippet om forskningens uavhengighet. Det er en forutsetning for alle Nasjonalmuseets samarbeid at den enkelte forsker er fri i sitt arbeid, uten innblanding i valg av metode, resultater eller valg av formidlingsform.