2 av 5 stryker på teorien

Det sier motorfagsjef Roger Ytre-Hauge i Frende Forsikring, om tallene som kommer fra Statens Vegvesen. Andelen som stryker på teorien, har vært stabil de siste fem årene. 

- Det er veldig kjedelig å stryke. Og mange sjåfører som har hatt lappen i mange år hadde nok slitt også om de måtte ta den på nytt, sier Ytre-Hauge. Han mener det er bra at prøven er krevende. Det krever forberedelser. 

- Det bidrar til tryggere sjåfører og tryggere situasjoner på veiene, og så viser det de som tar lappen at det er et stort ansvar å legge ut på veiene, sier han.

Dette fikser vi ikke
Mange trenger mer enn ett forsøk for å bestå testen. Ifølge Betina Nærby, daglig leder i Vis Vei, som jobber for å gjøre veien til førerkortet enklere gjennom øving, er det særlig tre områder som skaper trøbbel:

• Bremse- og reaksjonslengde
• Vikeplikt
• Skilt

Sammenhengen mellom fart og bremselengde er en klassiker. 

- Mange tror at dobbel fart betyr dobbel bremselengde, men det er helt feil. Dobbel fart betyr fire ganger så lang bremselengde. Og firedobler du farten, blir bremselengden 16 ganger så lang, sier Nærby.

Slik håndterer du rundkjøringer
Når det gjelder vikeplikt kan mange hovedreglene, men problemene oppstår når trafikkbildet blir mer komplekst, som for eksempel i rundkjøringer. 

- Et godt sted å begynne er å alltid overholde vikeplikten for de som er kommet inn i rundkjøringen før deg, og ellers tenke på rundkjøringen som et stort veikryss, sier Roger Ytre-Hauge. 

Men også i vanlige kryss kan vikeplikten bli et svett tema når du sitter med førerprøven foran deg på skjermen. 

- Det er mange hensyn å ta og du må lese trafikkbildet på en måte du gjerne bare klarer med litt erfaring. Du skal vise hensyn til andre trafikanter, skilt, kjørefelt, gangfelt og sykkelveier. Små detaljer kan endre hele situasjonen, sier han.

Fartsgrenser uten skilt
Mange blir også forvirret over skiltene. 

- For en fersk sjåfør kan flere skilt se ganske like ut. Da er det lett å blande, sier Betina Nærby. 

Mange sliter også med fartsgrenser, for eksempel når en fartsgrense oppheves og det ikke står nye skilt. 

- De generelle fartsgrensene i Norge er 50 kilometer i timen i tettbygde strøk, og 80 kilometer i timen utenfor tettbygde strøk. Disse er ikke alltid skiltet, sier Nærby. 

Hos Frende ser de stadig ulykker som tyder på at sjåføren har holdt for høy fart med tanke på underlaget og forholdene. Det viser seg også på teoriprøven. 

- Mange forstår ikke den viktigste regelen om fart: At den må tilpasses etter forholdene, sier Nærby. 

-  Det er sjåføren sin jobb å klare å stoppe opp kjapt nok. Vi ser det spesielt i skadetallene om vinteren, da oppstår det mange skumle situasjoner på grunn av fart på glatt føre, sier fagsjefen i Frende.

Oppkjøring er enklere
Mens teoriprøven stopper mange, går det bedre på oppkjøringen. I 2025 besto 74 prosent. 

- Teoriprøven tester ikke bare hva du kan, men hvordan du vurderer en situasjon. Les spørsmålene nøye og husk at små detaljer kan være avgjørende, sier Nærby i Vis Vei. 

- Det er oppløftende at selve oppkjøringen går bra for flere. Da har du gjerne gått gjennom teorien flere ganger og så er det noe med å få testet seg i praksis. Da kommer du gjerne inn i en flyt og forstår ting som kan være mer komplisert teoretisk enn i praksis, sier Roger Ytre-Hauge i Frende.