Ny doktorgradsstudie: Derfor overlever noen lokalsamfunn krig – og andre ikke

I sin avhandling, The Paradox of Protection: Civilian Self-Protection and Its Consequences in Nigeria, undersøker Imrana Alhaji Buba hvordan lokalsamfunn gjør motstand, samarbeider eller velger å flykte i møte med usikkerheten knyttet til Boko Haram-opprøret og omfattende væpnet kriminalitet. Avhandlingen er basert på feltarbeid i det nordøstlige og nordvestlige Nigeria, og består av fire artikler som utvikler og vurderer teoretiske argumenter om hvordan kollektive selvbeskyttelsesstrategier dannes, utvikler seg og påvirker sivil sikkerhet.

Avhandlingen viser at konfliktforhold, definert av territoriell kontroll og konfliktfase, bestemmer hvilke strategier som er mulige, mens samfunnskapasitet, forankret i lederskap og sosial samhørighet, utvikler strategienes form, beskyttende effekter og utilsiktede konsekvenser. Studien viser at sterkt lederskap og høy sosial samhørighet gjør det mulig for lokalsamfunn å koordinere disiplinerte og tilpasningsdyktige reaksjoner, mens fragmenterte eller lavkapasitetsmiljøer har vansker med å opprettholde kollektiv handling og dermed blir mer sårbare for vold og utnyttelse.

Bubas funn har viktige implikasjoner for politikk og praksis. Han argumenterer for at beslutningstakere og praktikere må ta politikken rundt sivil selvbeskyttelse på alvor. «Sivil motstandskraft bør ikke romantiseres eller behandles som en erstatning for statlig og internasjonalt ansvar,» sier Buba. «Beskyttelsestiltak må unngå å instrumentalisere lokale militser, straffe sivile for overlevelsesstrategier eller fremme motstandskraft i stedet for ansvarlighet.» Han understreker at bærekraftig beskyttelse krever at siviles sikkerhet prioriteres fremfor militær seier, og at ansvaret for beskyttelse tydelig må ligge hos myndighetene og internasjonale aktører.

Ved å studere hvordan sivile strategier utvikler seg i takt med skiftende konfliktdynamikker, gir avhandlingen en dypere forståelse av grenser for motstandsevne, og utfordrer dominerende tilnærminger til fredsbygging og opprørsbekjempelse som overser sivilbefolkningens levde virkelighet.