Matkveite er viktig for sjølvforsyninga, men det kan vere vanskeleg å lukkast med avlinga
15.4.2026 11:30:00 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
For at det skal lønne seg å dyrke haustkveite til mat, må bønder oppnå matkvalitet i minst tre av fem år. Samtidig er det store regionale forskjellar i kor lett det er å lukkast.

Det er eit politisk mål å auke sjølvforsyninga i Noreg, og då treng vi meir matkorn.
Kveite er den viktigaste kornarten til mat, og haustkveite har eit høgare avlingspotensial enn vårkveite. Samstundes kan haustkveite til fôr bidra til å auke norskdelen i kraftfôret.
– Funna våre viser at kornbonden må lukkast med matkvalitet i om lag 60 prosent av tilfella for at det skal lønne seg å satse på matkorn, seier NIBIO-forskar Valborg Kvakkestad.
Store regionale forskjellar
Analysar av leveransar av haustkveite frå perioden 2014–2022 viser store skilnader mellom regionane.
Delen matkveite var høgast i ytre Østfold (75 prosent) og Follo (73 prosent), medan delar av Hedmark og Oppland låg lågast med rundt 50 prosent. I Trøndelag var delen 58 prosent.
I dei fleste regionar er for lågt proteininnhald den viktigaste årsaka til at kveite blir nedklassifisert frå mat til fôr. I Trøndelag er også lågt falltal ei stor utfordring.
– Resultata viser at område med høg del matkveite i hovudsak ligg i eit belte frå Oslofjorden, gjennom Romerike og vidare mot Mjøsa. Det er i desse regionane det vil vere mest lønnsamt å satse på å dyrke matkveite, seier Kvakkestad.
Matkvalitet gir høgast lønsemd
Utrekningar av dekningsbidrag viser at haustkveite dyrka med mål om matkvalitet gir klart best økonomisk resultat – men berre i dei åra kvaliteten blir oppnådd.
Dersom kornet ikkje held matkvalitet, er det meir lønnsamt å satse på fôrkveite. Fôrsortar gir gjerne høgare og meir stabile avlingar, og er enklare å dyrke.
Ei spørjeundersøking blant produsentar viser at mange likevel meiner det er mest lønnsamt å sikte mot matkveite. Samstundes peikar dei på at dette krev meir presis drift, særleg når det gjeld gjødsling, rett tidspunkt og arbeidsinnsats.
Usikkerheit om dyrkingsmetodar
For å auke produksjonen av haustkveite har forskarane også sett på alternative dyrkingsmetodar, som direktesåing – der ein sår utan pløying.
Mange bønder er likevel usikre på effekten:
- 16 prosent trur avlinga kan auke
- 72 prosent trur ho vil gå ned
- 16 prosent er usikre
– Dette viser at det er behov for meir kunnskap om korleis slike metodar påverkar avling og lønsemd, seier Kvakkestad.
Viktig for framtidig kveiteproduksjon
Krav om redusert jordarbeiding har allereie påverka dyrkinga. Over 40 prosent av bøndene oppgir at dei har redusert eller slutta med haustkveite som følgje av slike krav.
Skal produksjonen oppretthaldast eller aukast, peikar forskarane på fleire viktige tiltak:
- betre kunnskap om dyrkingsmetodar
- tilgang på eigna sortar
- føreseielege og akseptable gjødselprisar
- økonomiske insentiv for å dyrke kveite framfor bygg
– Kvaliteten på norsk mathaustkveite treffer ikkje alltid det industrien treng når det gjeld protein og gluten. Endringar i korleis matkveite klassifiserast kan gjere det lettare å bruke meir norsk haustkveite til mat og styrke sjølvforsyninga.
– Dersom ein ønskjer meir norsk matkveite, må det vere attraktivt for bøndene å satse, avsluttar Kvakkestad.
Nøkkelord
Kontakter
Valborg KvakkestadNIBIO / Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tel:(+47) 481 32 706valborg.kvakkestad@nibio.noBilder

Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Biokull kan gi bedre jordhelse og lavere klimaavtrykk15.4.2026 10:07:15 CEST | Pressemelding
I et treårig prosjekt har forskere ved NIBIO testet hvordan biokull påvirker potetavlinger og jordkvalitet under norske forhold. Resultatene viser at biokull i liten grad øker avlingene, men at det kan ha andre fordeler.
Nytt prosjekt skal optimalisere beitebruken i Norge15.4.2026 09:10:32 CEST | Pressemelding
Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelle gjerder og fjernmåling med droner kan gi bedre utnyttelse av norske beiteområder. Målet er å styrke både matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold.
Nytt leksikon for løkdyrkere – lag på lag med kunnskap14.4.2026 11:52:28 CEST | Pressemelding
Produksjon av norsk løk av god kvalitet krever riktig dyrking, skånsom håndtering og gode lagringsforhold gjennom hele verdikjeden. Det nye løkleksikonet fra NIBIO oppsummerer kunnskapen du trenger for å lykkes som løkdyrker.
Kveite gir ikkje betre lønsemd enn bygg – høg risiko held produksjonen nede9.4.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Trass i høgare tilskot og stor etterspurnad, aukar ikkje norsk kveiteproduksjon nemneverdig. Nye analysar frå NIBIO viser at hovudårsaka er enkel: Kveite gir ikkje betre økonomi enn bygg – men inneber større risiko for bonden.
Da buskene forsvant: Tørkens langvarige spor i Sørvest-Kina24.3.2026 11:30:11 CET | Pressemelding
En ekstrem tørke i 2019 har ført til store og langvarige endringer i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina. I en ny studie har forskere dokumentert hvordan tapet av busker har fått konsekvenser – både for vegetasjonen og savannens evne til å håndtere varme.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom