Matkveite er viktig for sjølvforsyninga, men det kan vere vanskeleg å lukkast med avlinga

Det er eit politisk mål å auke sjølvforsyninga i Noreg, og då  treng vi meir matkorn.

Kveite er den viktigaste kornarten til mat, og haustkveite har eit høgare avlingspotensial enn vårkveite. Samstundes kan haustkveite til fôr bidra til å auke norskdelen i kraftfôret.

– Funna våre viser at kornbonden må lukkast med matkvalitet i om lag 60 prosent av tilfella for at det skal lønne seg å satse på matkorn, seier NIBIO-forskar Valborg Kvakkestad.

Store regionale forskjellar

Analysar av leveransar av haustkveite frå perioden 2014–2022 viser store skilnader mellom regionane.

Delen matkveite var høgast i ytre Østfold (75 prosent) og Follo (73 prosent), medan delar av Hedmark og Oppland låg lågast med rundt 50 prosent. I Trøndelag var delen 58 prosent.

I dei fleste regionar er for lågt proteininnhald den viktigaste årsaka til at kveite blir nedklassifisert frå mat til fôr. I Trøndelag er også lågt falltal ei stor utfordring.

– Resultata viser at område med høg del matkveite i hovudsak ligg i eit belte frå Oslofjorden, gjennom Romerike og vidare mot Mjøsa. Det er i desse regionane det vil vere mest lønnsamt å satse på å dyrke matkveite, seier Kvakkestad.

Matkvalitet gir høgast lønsemd

Utrekningar av dekningsbidrag viser at haustkveite dyrka med mål om matkvalitet gir klart best økonomisk resultat – men berre i dei åra kvaliteten blir oppnådd.

Dersom kornet ikkje held matkvalitet, er det meir lønnsamt å satse på fôrkveite. Fôrsortar gir gjerne høgare og meir stabile avlingar, og er enklare å dyrke.

Ei spørjeundersøking blant produsentar viser at mange likevel meiner det er mest lønnsamt å sikte mot matkveite. Samstundes peikar dei på at dette krev meir presis drift, særleg når det gjeld gjødsling, rett tidspunkt og arbeidsinnsats.

Usikkerheit om dyrkingsmetodar

For å auke produksjonen av haustkveite har forskarane også sett på alternative dyrkingsmetodar, som direktesåing – der ein sår utan pløying.

Mange bønder er likevel usikre på effekten:

• 16 prosent trur avlinga kan auke
• 72 prosent trur ho vil gå ned
• 16 prosent er usikre

– Dette viser at det er behov for meir kunnskap om korleis slike metodar påverkar avling og lønsemd, seier Kvakkestad.

Viktig for framtidig kveiteproduksjon

Krav om redusert jordarbeiding har allereie påverka dyrkinga. Over 40 prosent av bøndene oppgir at dei har redusert eller slutta med haustkveite som følgje av slike krav.

Skal produksjonen oppretthaldast eller aukast, peikar forskarane på fleire viktige tiltak:

• betre kunnskap om dyrkingsmetodar
• tilgang på eigna sortar
• føreseielege og akseptable gjødselprisar
• økonomiske insentiv for å dyrke kveite framfor bygg

– Kvaliteten på norsk mathaustkveite treffer ikkje alltid det industrien treng når det gjeld protein og gluten. Endringar i korleis matkveite klassifiserast kan gjere det lettare å bruke meir norsk haustkveite til mat og styrke sjølvforsyninga.

– Dersom ein ønskjer meir norsk matkveite, må det vere attraktivt for bøndene å satse, avsluttar Kvakkestad.