Nytt leksikon for løkdyrkere – lag på lag med kunnskap

– Totalforbruket av løk i Norge har aldri vært høyere, sier forsker Pia Heltoft Thomsen ved NIBIO Apelsvoll.

I 2024 var forbruket om lag 30 000 tonn. Halvparten ble importert, mens resten ble produsert i Norge. Den viktigste arten er kepaløk, som omfatter gul løk, rødløk, salatløk og sjalottløk. I tillegg er purreløk og hvitløk populære blant norske forbrukere.

Gode råd og erfaringer samlet på ett sted

Thomsen har ledet «Mer norsk løk» – et femårig prosjekt som nylig ble avsluttet.

I etterkant har forskerne samlet erfaringer og resultater i en omfattende dyrkingsveiledning.

– Løkleksikonet er noe av det viktigste som har kommet ut av prosjektet, forteller Reidar Gusland, daglig leder i Larvik Løk AS.

Han mener veiledningen vil være et nyttig verktøy for næringen:

– Dersom dyrkerne følger rådene, vil det gi gode avlinger og øke andelen norsk løk.

Den nye publikasjonen er en oppdatert versjon av LØKsikonet som ble publisert av Gartnerhallen for mange år siden. Den er utviklet av NIBIO i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR), NORGRO og Bama.

– I tillegg har vi laget fem populærvitenskapelige publikasjoner i serien NIBIO POP, sier Thomsen.
De tar for seg temaer som sorter, vanning, vekstavslutning, tørkestrategier og lagring.

Krevende klimaforhold

Et viktig mål med prosjektet har vært å øke norskandelen av løk. De siste sesongene har imidlertid vært utfordrende.

– I 2025 opplevde mange en svært tørr vår. Samtidig kom det mye regn i vekstavslutningen – perioden der løken skal ligge på bakken og tørke, sier Thomsen.

– Vi kan ikke forutsi været, men både tørke tidlig i sesongen og mye nedbør under vekstavslutningen kan bli vanligere. Begge deler er kritisk for avlingen.

Økt kunnskap kan gi høyere forbruk

Til tross for utfordringene er Gusland optimistisk for framtiden.

– En ny markedsundersøkelse viser at det ikke finnes tydelige barrierer mot å bruke løk. Utfordringen er heller manglende kunnskap om tilberedning, sier han.

Undersøkelsen viste også at forbrukerne ikke nødvendigvis etterspør nye produkter.

– Vi trodde det var et ønske om mer ferdigkuttede produkter, men mange ønsker heller tips til hvordan de kan bruke løken som allerede finnes i butikken.

Gode dyrkingsforhold – men lagring er utfordringen

Som en del av prosjektet har forskerne kartlagt dyrkingspraksis hos norske løkprodusenter, blant annet ulike strategier for vanning og vekstavslutning, og hvordan disse påvirker løkens kvalitet og lagringsstabilitet.

Dyrkingsforsøkene viste at det ikke er noe problem å dyrke verken hvitløk, rosaløk, gul løk eller rødløk i Norge. Det er også gode muligheter for å dyrke både søtløk og salatløk. Utfordringen er å lagre dem lenge, slik at norske produkter kan være tilgjengelig gjennom en større del av sesongen.

– Vi klarer ikke å dekke hele sesongen med disse typene, fordi de er vanskeligere å lagre over tid, forklarer Gusland.

Vanning er avgjørende tidlig i sesongen

Gjennom vanningsforsøk fikk forskerne bekreftet det de allerede visste: Vanning er svært viktig i starten av dyrkingssesongen.

Noen dyrkere har hatt den oppfatning at tørkestress mot slutten har hatt større effekt på avlingen enn tørke i begynnelsen av sesongen. I virkeligheten er det faktisk motsatt. Tørkestress i begynnelsen av sesongen er mest prekært.

Thomsen peker på at noen produsenter var for sent ute med vanning i 2025, noe som påvirket avlingene negativt.

Stabile lagringsforhold gir bedre kvalitet

– Det er også viktig at løkprodusentene holder lageret stabilt, sier NIBIO-forskeren.

Hun forteller at forskerne gjennomførte en stor kartlegging der de fulgte løken gjennom hele vekstperioden, gjennom lagring og pakking helt ut til forbruker. Det viste seg at stabile forhold under lagring var avgjørende for kvaliteten.

– Det nye løkleksikonet samler kunnskap om hele produksjonsløpet – fra dyrking til høsting og lagring. Det gir produsentene et bedre grunnlag for å lykkes.