Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning

– Skal kommunene klare å opprettholde gode velferdstjenester for folk, må lærere i barnehager og skoler, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere og andre med universitets- og høgskoleutdanning prioriteres.

– Vi krever derfor en betydelig lønnsvekst for disse gruppene, og at lønns- og arbeidsvilkårene styrkes, sier Røsvoll.

Lønnsforhandlingene i KS-området startet i dag klokka 12.00 med overlevering av første krav. Forhandlingene omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo.

– Kritisk i en rekke kommuner.

Behovet for en større satsing på offentlig sektor, ikke minst i kommunene, har sjelden vært større enn nå, understreker han.

– Situasjonen er kritisk i en rekke kommuner og fylkeskommuner. Nær en av fem som underviser i skolen har ikke godkjent lærerutdanning. Samtidig mangler over 2500 årsverk i landets barnehager for å oppfylle pedagognormen.

– Og krisen i helsesektoren blir bare større og større. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Krisen i helsesektoren vil få konsekvenser for velferdstilbudet til innbyggerne, dersom ikke kommunene gjør konkrete og tydelige tiltak får å rekruttere nødvendig sykepleierkompetanse, sier Røsvoll.

Betydelige lønnsforskjeller

Lønnsforskjellene er store mellom de som jobber i privat og kommunal sektor, minner Røsvoll om:

Ansatte med tre og fire års universitets- og høyskoleutdanning tjener gjennomsnittlig mer enn hundre tusen mindre enn dem med tilsvarende utdanningsnivå i industrien, og forskjellen øker med utdanningslengde. Lærere med mer enn fire års utdanning tjener eksempelvis i snitt 325 000 kroner mindre enn industrigrupper med tilsvarende utdanning.

– Det er mange som er utdannet sykepleier eller lærer i skoler/barnehager som ikke jobber i den sektoren de har utdanning i. Skal man få dem tilbake, og i tillegg få flere til å velge disse utdanningene i framtiden, må det skje noe med lønnsnivået i kommunal sektor, sier Røsvoll.

Viktig del av Norges beredskap

Unio kommunes forhandlingsleder erkjenner samtidig at det er vanskelig å løse utfordringene med lønnsnivået i et enkelt oppgjør, men mener at oppgjøret bør bidra til å tette lønnsgapet noe.

– Våre medlemmer er de kommunale bærebjelkene i både utdanning, helse og beredskap.

Mangelen på kvalifisert personell med riktig utdannelse handler ikke bare om bemanning i en normal hverdag. I møte med kriser, katastrofer, pandemier og økende geopolitiske spenninger trenger Norge robuste og kompetente fagmiljøer i kommunene.

– Dagens lønnsnivå svekker kommunenes evne til å rekruttere og beholde disse profesjonene, og dermed svekkes hele nasjonens beredskapsevne. I den tiden vi lever i nå, er det åpenbart at dette må dette tas tak i, sier Røsvoll.

Lærernes arbeidstid 

Flere andre temaer blir viktige i årets forhandlinger. I vinter ble det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, og denne blir nå en del av hovedtariffoppgjøret.

– Arbeidstidsavtalen for lærere er et viktig tema. Dette vet vi engasjerer mye, og har et historisk bakteppe som jeg håper vi unngår på ny.

KS gikk inn i forhandlingene med krav om en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæring, og ville dermed splitte den eksisterende arbeidstidsavtalen i to.

– Det var helt umulig for Utdanningsforbundet å godta.. Vårt utgangspunkt er at de fleste medlemmene er fornøyde med avtalen, men at de ønsker noen forbedringer.

–  At KS i tillegg i går hadde et utspill om at lærerne nå risikerer å bli pålagt å jobbe i sommerferiene, kompliserer disse forhandlingene ytterligere. Det var et veldig uklokt utspill, som har gjort svært mange lærere urolige. Jeg kan forsikre dem at dette ikke er noe som vi er villige til å forhandle om. Lærerne har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie, så dette skal de ikke bekymre seg for.

Andre tema

I tillegg har vi flere andre temaer vi skal forhandle om blant annet eget lønnskapittel for lærerne i skolen, siden vi har sett over tid at de kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn andre grupper. Vi har også et krav om at kveldstilleggene endres fra kronetillegg til prosenttillegg.

På bakgrunn av dette fremmer Unio kommune følgende krav i årets oppgjør:  

• solid reallønnsvekst
• en klar prioritering av universitets- og høyskoleutdannede gjennom et generelt prosentvis tillegg og heving av garantilønnstabellen
• tillegg gitt pr. 1.1.2026 legges på garantilønnstabellen per 1.5.2026
• omgjøring av kveldstilleggene fra kroner til prosent
• at det ikke avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i årets oppgjør
• et eget kapittel eller egen HTA for undervisningsstillinger (stk. 7961-7966), jf. vedlegg 1 i PSU-rapport datert 16.02.2026 om Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser
• at statistikkavtalen av 29.04.2016 revideres slik at den også inneholder nøkkeltall for stillingskodene 7961 - 7966 (U5) samlet og for kapittel 4 (gruppe 1 + gruppe 2) når stillingskodene 7961 - 7966 er tatt ut
• at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal se på målrettede tiltak for å beholde erfarne arbeidstakere

Unio vil komme tilbake til krav om nye/endrede bestemmelser i hovedtariffavtalen og tilhørende særavtaler:

• som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene er et attraktivt sted å arbeide for ansatte med høyere utdanning
• som fremmer sterke fagmiljøer, og gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og sikrer lønnsmessig uttelling

Forhandlingene avsluttes midnatt, natt til 1. mai. 

Hvis partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling i slutten av mai.

Merk at arbeidstøy ikke blir en del av årets forhandlinger, etter at det like før forhandlingsstart ble enighet om ny protkolltekst i SGS 1002, Arbeidstøy og musikkinstrumenter. https://www.unio.no/2026/04/08/endelig-na-er-vi-enige-om-arbeidstoy-i-kommunene/

Fakta
Unio kommune forhandler på vegne av 142 356 medlemmer i tariffområde KS, fordelt på følgende medlemsorganisasjoner:

Utdanningsforbundet: 97 244
Norsk Sykepleierforbund: 36 397
Norsk Fysioterapeutforbund: 2 379
Norsk Ergoterapeutforbund: 2 020
Akademikerforbundet: 1 656
Bibliotekarforbundet: 917
Norsk Tannpleierforening: 585
Forskerforbundet: 543
Det norske maskinistforbund: 407
Norsk logopedforbund: 182
Norsk Radiografforbund: 13
Spir: 13