If har fått inn rundt 20 skademeldinger fra «Dave»

Hoveddelen av skadene meldt inn til nå er fra Rogaland og Agder.

Forsikringsselskapet regner med at en del folk som kommer tilbake fra påskeferie vil oppdage skader. Det gjelder først og fremst i områdene som hadde hardest vind. Som vanlig ved ekstremværhendelser vil det ta dager og uker å få full oversikt over omfanget, understreker If. 

– Vi opprettholder inntil videre forsterket bemanning ved våre skadesentre. Andre påskedag er det nok noen som kommer hjem og oppdager skader, sier Benedicte Veum, skadesjef for eiendom i If.

Det er først og fremst mindre skader som er meldt inn, som takstein og takplater som har blåst av taket. 

Bølgeblikktak til driftsbygninger til gårder, naust og lignende er særlig utsatt i storm. Det er også vanlig med skader på enklere konstruksjoner på private eiendommer. Dette kan være levegger og relativt spinkle overbygg over terrasser.

I beredskap siden fredag

Allerede fredag begynte If å sette sitt skadeapparat i beredskap og forberede seg på «Dave». Bemanningen på forsikringsselskapets skadesentre ble mangedoblet for å kunne håndtere henvendelser etter ekstremværet. 

Lørdag, påskeaften, gikk det ut SMS-er og e-poster fra If til over 37 000 kunder i områder som kunne bli rammet hardt av «Dave». De inneholdt praktiske råd for å unngå skader før ekstremværet.

– Av erfaring vet vi at mange er flinke til å forberede seg før flom og storm. Likevel blir det alltid positivt mottatt å få slike råd. Da vet du hvilke enkle tiltak det er å gjøre selv. Det kan for eksempel være å sikre trampolinen. Den er allerede ute en del steder, sier Veum.

– Dersom du har en mindre skade under «Dave», meld den inn via nettsiden. Da tar du ikke opp kapasitet på telefonen for dem som kanskje er i en mer alvorlig situasjon enn deg selv, oppfordrer hun.

Store ulikheter mellom kommuner

Det er store forskjeller mellom hvordan norske kommuner ligger an i klimatilpasningsarbeidet. Det går fram av Ekstremværrapporten fra forsikringsselskapet If i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. 

Rapporten ble i fjor høst overlevert klima- og miljøvernminster Andreas Bjelland Eriksen.

– Ekstremvær er ikke en fremtidig bekymring. Ni av ti kommuner sier at de har opplevd ekstremvær de siste årene. Det er en del av hverdagen vår. Men arbeidet med klimatilpasning i kommunene våre utvikler seg ikke i samme tempo, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If. 

– Fortsatt peker kommunene på de samme barrierene i arbeidet med klimatilpasning: Manglende ressurser, i form av kompetanse og økonomi, og utydelig ansvarsfordeling. Som forsikringsselskap er vi bekymret. Vi må være beredt på uværet. Myndighetene må tenke nytt, sier hun. 

– Klimatilpasning er ikke en investering som vil gi en kortsiktig avkastning, men en langsiktig besparelse. Beredskap må inkludere forberedelser for å unngå skader, ikke bare planer for å håndtere dem, sier If-lederen.