Ny satellitt styrker beredskapen i norske havområder

29.3.2026 11:11:52 CEST | Kystverket | Pressemelding

Del

Oppskytingen av AISSat-4 er en viktig brikke i å sikre trygg ferdsel, beredskap og kontroll i noen av verdens mest krevende og strategisk viktige havområder. 

Slik vil det se ut når AISSat-4 er i tjeneste for norsk havovervåkning i verdensrommet
Slik vil det se ut når AISSat-4 er i tjeneste for norsk havovervåkning i verdensrommet Kystverket

Kystverkets nyeste satellitt, AISSat-4, bygget på rekordtid, sendes opp mandag 30. mars ved SpaceX oppskytingsbase i California. Satellitten skal erstatte kapasitet som nå faller bort, og vil videreføre en samfunnskritisk tjeneste bygget opp siden 2010.

Norge ved Kystverket har i dag fire operative AIS-satellitter i bane rundt jorda. Informasjonen de samler og sender til Kystverkets bakkestasjon i Vardø, gir norske myndigheter oversikt over skipstrafikk i enorme havområder – fra Nordsjøen til Barentshavet og hele nordområdene.

Sammen med de allerede operative AIS-satellittene, gjør AISSat-4 Kystverket i stand til å utføre et av sine viktige samfunnsoppdrag: Å overvåke skipstrafikken i alle norske havområder. Informasjonen deles i tillegg med et bredt spekter av norske myndigheter. Den satellittbaserte AIS-informasjonen har blitt sentral for norsk beredskap, søk og redning, fiskerikontroll, miljøovervåking og sikkerhet i norske farvann. De små satellittene gir med andre ord betydelig samfunnsnytte.

– Med AISSat-4 sikrer vi at Norge fortsatt har god oversikt over skipstrafikken i våre havområder, kommenterer Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
- Det er viktig for beredskap, sikkerhet og kontroll. Satellitten vil også samle inn data fra hele verden, og denne informasjonen vil bli delt med utviklingsland gjennom Blue Justice-initiativet. Jeg er stolt av at Norge er et foregangsland i det globale arbeidet mot fiskerikriminalitet.


Et lite romeventyr
Allerede i 2010 utviklet og finansierte Kystverket sin første AIS-satellitt, i samarbeid med Direktoratet for Romvirksomhet (Tidligere Norsk Romsenter) og Forsvarets Forskningsinstitutt . Forventet levetid har vært tre år, så nye satellitter har etterfulgt den første oppskytingen. Utviklingsarbeidet har fortsatt på teknologi og utforming, og eksperimentell nyttelast har blitt lagt til for å utforske nye muligheter. På grunn av store solstormer, sluttet NORSAT-TD å fungere kort tid etter oppskyting, i 2024. Og både NORSAT-1 og 2 forventes å falle bort snart etter å ha levert ni års drift, seks år mer enn forventet. AISSat-4, bygd på rekordtid, er derfor avgjørende for å opprettholde kapasiteten i en periode hvor flere eldre satellitter er forventet å gå ut av drift.




– AIS-satellittsatsingen har vært en av de mest vellykkede investeringene i norsk maritim beredskap. Det er svært gledelig å se hvor stor samfunnsnytte vi har klart å skape gjennom disse små satellittene – fra tryggere ferdsel og bedre beredskap til styrket overvåking av enorme havområder. Oppskytingen av AISSat-4 er et viktig steg for å sikre denne kapasiteten også i årene som kommer, sier kystdirektør Einar Vik Arset.



Bildetekst: Norsat1 og -2 har fungert seks år lengre enn forventa, og forventes å gå ut av drift veldig snart. AISSat-4 er derfor et viktig tilskudd til AIS-satellitt-kapasiteten for Norge og Kystverket.

Kystverkets satellitter og bakkeinfrastruktur opereres av Statsat AS. De vil også ha ansvaret for AISSat-4 fra det tidspunktet satellitten slippes fra oppskytingsraketten.


Illustrasjon av ais-sat historikken.

 

 

 

 

Faktaboks AISSat-4:

  • Bygget på nanosatellittplattform.
  • Er mindre enn tidligere AISSat‑modeller 10 X 20 X 30 cm. 6 kilo.
  • Bærer kun én spesialisert AIS‑mottaker, utviklet av Kongsberg Seatex
  • Banehøyde: ca. 600 km
  • Vekt: betydelig lavere enn tidligere generasjoner (hvor mye veier den?)
  • Bygges av kanadiske Space Flight Laboratories
  • Vil driftes i bane av Statsat
  • Koordinator for bygging / formell operatør: Direktoratet for Romvirksomhet
  • Formål: sikre kontinuitet i norsk satellittbasert AIS‑dekning
  • Skytes opp som del av en såkalt «rideshare»‑oppskytning, Falcon 9 (Transporter‑16), sammen med en rekke andre småsatellitter.

 

Her vil oppskytingen strømmes direkte mandag 30. mars
(med forbehold om endringer):
Transporter 16 | Falcon 9 Block 5 | Next Spaceflight
Fra oppskyting til frakobling: 55 minutter
Fra frakobling til første ping (signal fra satellitten): 1 time

 

Fakta og lenker:

  • Lurer du på hvordan AIS-satellittene fungerer?
    Se forklarende video (Norsat-3, 2021) Video | Facebook
    Video om forrige satellittoppskyting, Norsat-4 2025) inkludert en fullstørrelse-modell av satellitten Video | Facebook

  • Se data fra AIS-satellittene: Kystverket deler åpent havovervåkningsdata i store havområder via tjenesten NAIS. NAIS - BarentsWatch
    Vi deler også historiske AIS-data gjennom tjenesten HAIS.
    Historisk AIS | Kystverket


Vedlagt lenke til 3D-animasjonsvideo av AISSat-4

Tilleggsinformasjon:
Norsk havovervåking – veien videre
AISSat-4 blir Kystverkets siste satellittoppskyting på en stund, men AIS-kapasiteten for norske myndigheter vil styrkes ytterligere gjennom flere andre norske initiativer:


Samlet vil dette sikre god og langsiktig kapasitet for norsk havovervåking.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Slik vil det se ut når AISSat-4 er i tjeneste for norsk havovervåkning i verdensrommet
Slik vil det se ut når AISSat-4 er i tjeneste for norsk havovervåkning i verdensrommet
Kystverket
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Følg pressemeldinger fra Kystverket

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kystverket på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kystverket

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye