Tilliten til politikere og medier synker – Frp vokser

Tilliten til politikere og medier er under press. En ny undersøkelse fra Opinion viser at 40 prosent av nordmenn har liten tillit til at politikere bryr seg om hva folk som dem mener, mens kun 29 prosent har stor tillit. 29 prosent har verken stor eller liten tillit, og 2 prosent svarer at de ikke vet.

– Vi ser en tydelig tillitssvikt til politikerne. Når renten og prisene stiger samtidig som kommunene kutter i tjenestetilbudet, er det mange som føler at politikken ikke lages for folk flest, sier Maria Rosness, rådgiver i Opinion.

Hun peker også på at de siste årene har vært preget av flere politiske skandaler - habilitetssaker, pendlerboliger, reiseregninger, aksjehandler og juks med masteroppgaver - som kan ha bidratt til å svekke tilliten.

– I tillegg har de siste måneders Epstein-avsløringer, der flere norske navn har dukket opp, trolig forsterket inntrykket av at personer i maktposisjoner ikke alltid handler i tråd med folks forventninger, sier Rosness.

Lavere tillit til redaktørstyrte medier

Tillitssvikten gjelder ikke bare politikere. 29 prosent oppgir at de har liten tillit til redaktørstyrte medier, mens 37 prosent har stor tillit. 30 prosent har verken stor eller liten tillit.

I Opinions ettervalgsundersøkelse fra 2025 svarte 53 prosent at de mener mediene overser det som er viktig for folk flest, mens 33 prosent mener de stort sett snakker om det som er viktig.

– Mediene har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i Norge, men vi ser nå at mange opplever at journalistikken ikke treffer dem. Over halvparten mener mediene overser det som er viktig for folk flest, sier Rosness.

Utdanningsnivå påvirker tillit

Et tydelig mønster i dataene er at tilliten er lavest blant personer uten høyere utdanning.

Blant dem har 49 prosent liten tillit til at politikere bryr seg om hva folk som dem mener, mens 22 prosent har stor tillit. 26 prosent har verken stor eller liten tillit.

Blant personer med høyere utdanning er bildet mer balansert: 34 prosent har liten tillit, og like mange har stor tillit (34 prosent). 31 prosent har verken stor eller liten tillit.

– Tillit henger ofte sammen med opplevelsen av å bli sett og forstått. Når store grupper føler at deres erfaringer ikke blir tatt på alvor, kan det svekke tilliten til både politikere og medier, sier Rosness.

Når det gjelder tillit til redaktørstyrte medier, ser vi samme tendens. Blant personer uten høyere utdanning har 38 prosent liten tillit, mens 25 prosent har stor tillit. Blant dem med høyere utdanning har 23 prosent liten tillit, mens 58 prosent har stor tillit.

Frp vokser mens tilliten svikter

Opinions partibarometer for Dagsavisen og FriFagbevegelse i mars viser en oppslutning på 26,7 prosent til Frp. Måneden før var oppslutningen 28 prosent, som er det høyeste nivået siden 2009. Frp henter 2025-velgere fra flere partier: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF, Venstre og Høyre.

Blant Frp-velgere har 65 prosent liten tillit til at politikere bryr seg om hva folk som dem mener, mens kun 9 prosent har stor tillit. 25 prosent har verken stor eller liten tillit.

Til sammenligning har 27 prosent av venstresidevelgere liten tillit, mens 42 prosent har stor tillit. Blant borgerlige velgere utenom Frp ligger tallene nær befolkningssnittet: 38 prosent har liten tillit, og 27 prosent har stor tillit.

Frp-velgere skiller seg også ut når det gjelder tillit til redaktørstyrte medier. Kun 12 prosent har stor tillit, mens 47 prosent har liten tillit. Blant venstresidevelgere har 50 prosent stor tillit, og 19 prosent liten tillit.

– Vi kan ikke slå fast at lav tillit til politikere fører til at man stemmer Frp, men det er nærliggende å tro at synkende tillit til at politikerne tar folk på alvor bidrar til økt støtte til partier som posisjonerer seg som et opprør mot det politiske etablissementet. Frp treffer tydelig en nerve i befolkningen, sier Rosness.

Kilder brukt i artikkelen:

Om undersøkelsen: 

Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1000 respondenter i alderen 18+ år. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 9. - 14. februar 2026. Feilmarginer varierer mellom 1,4 - 3,1 prosentpoeng avhengig av prosentfordeling. 

Opinions partibarometer for Dagsavisen og FriFagbevegelse:

Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1000 respondenter i alderen 18+ år. Datainnsamling ble gjennomført i perioden 09.-16. mars 2026. Feilmarginer varierer mellom 1,4 - 3,1 prosentpoeng avhengig av prosentfordeling. 

Opinions ettervalgsundersøkelse:

Opinions ettervalgsundersøkelse ble presentert tirsdag 16. september 2025 på ettervalgsseminar i regi av Geelmuyden Kiese Norge og Opinion. Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1014 personer 9.-12. september 2025. Utvalget er også vektet på valgresultatet fra stortingsvalget.