Hvordan kan miljøet rundt oss gi økt kreftrisiko hos barn og unge?

– Vi ønsker å forstå hvordan miljøet faktisk påvirker risikoen for kreft hos barn og unge, sier professor Geir Aamodt.

Han er epidemiolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forsker på hvordan sykdom fordeler seg i befolkningen – blant annet hvordan miljø og leveforhold påvirker helse.

Sammen med professor Marte Karoline Råberg Kjøllesdal deltar han i det internasjonale prosjektet MIREYA.

Kjøllesdal er professor i folkehelse og forsker på sosial ulikhet i helse, blant annet hvordan levekår og sosioøkonomiske forhold påvirker sykdom og livskvalitet.

Kobler miljø, genetikk og ulikhet

Prosjektet samler forskere fra flere europeiske land og skal undersøke hvorfor barn fra noen deler av befolkningen er mer utsatt enn andre.

– Vi vet at det finnes en tydelig sosial gradient i helse. Det gjelder også kreft, sier Aamodt.

Forskerne skal derfor se på hvordan flere faktorer virker sammen:

• Miljøpåvirkning
• Sosioøkonomiske forhold
• Genetiske mekanismer

– Det er nettopp kombinasjonen som er interessant, sier Kjøllesdal.

Bruker norske helsedata

Norge har en unik fordel i prosjektet.

– Alle krefttilfeller registreres i nasjonale registre. Det gir oss et solid utgangspunkt, sier Aamodt.

Samtidig kobles disse dataene til helseundersøkelser som gir informasjon om livsstil og bakgrunn.

– Da kan vi begynne å forstå mer av helheten – ikke bare selve sykdommen.

Ser på hverdagsmiljøet

Forskerne undersøker faktorer mange møter daglig:

• Luftforurensning
• Støy
• Tilgang til grøntområder
• Urbanisering
• Plantevernmidler

– Dette er ikke abstrakte forhold. Det handler om hvordan vi bygger og organiserer samfunnet, sier Aamodt.

Tar i bruk kunstig intelligens

For å håndtere store datamengder skal prosjektet bruke kunstig intelligens. Forskerne integrerer data fra mange kilder for å forstå årsakssammenhenger bedre.

Prosjektet ledes fra Italia og gjennomføres i samarbeid med blant annet University of Milano-Bicocca. Det er et stort internasjonalt samarbeid, og vi bidrar med sterke norske data og analysekompetanse.

Et stort europeisk samarbeid

Prosjektet involverer flere land og tusenvis av deltakere.

– Når vi slår sammen data fra mange land får vi et datagrunnlag som er helt unikt, sier Kjøllesdal.

Målet er ikke bare ny kunnskap, men også å bidra til bedre forebygging.

– Vi håper forskningen kan brukes til å utvikle politikk som reduserer risikoen for kreft hos barn og unge, sier Aamodt.

Fakta: MIREYA-prosjektet Undersøker sammenhenger mellom miljø og kreft hos barn og unge Samarbeid mellom forskningsmiljøer i ni europeiske land Koordineres fra University of Milano-Bicocca i Italia Bruker data fra både helseregistre og helseundersøkelser Ser blant annet på luftforurensning, støy, nærmiljø og sosiale forhold Omfatter titusenvis av deltakere, også fra Norge Målet er bedre kunnskap om årsaker – og grunnlag for forebygging