Skattelette alene stopper ikke nedgangen i Nord-Troms og Finnmark
20.3.2026 09:25:39 CET | Transportøkonomisk Institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning | Pressemelding
Selv store skattekutt vil i begrenset grad bremse nedgangen i arbeidsstyrken i Nord-Troms og Finnmark. Nye analyser viser at skatten måtte reduseres med rundt 70 prosent for å holde arbeidsstyrken stabil fram mot 2050.

– Skattelette kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i regionen, men analysene våre viser at det ikke er nok alene til å snu utviklingen. De sentraliserende kreftene er sterke, som flere jobber, større utdanningsmiljøer og et bredere tilbud av tjenester i de større byene, gjør at mange fortsatt flytter mot mer sentrale områder, sier TØI-forsker Wiljar Hansen.
Innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms ble opprettet i 1990 for å styrke bosetting, rekruttering av arbeidskraft og verdiskaping i regionen. Lavere skatt på alminnelig inntekt er et av de viktigste personrettede virkemidlene.
Analysen viser arbeidsstyrken i innsatssonen kan falle fra rundt 49 400 personer i 2025 til om lag 47 000 i 2050 dersom dagens politikk videreføres. Det tilsvarer en nedgang på nær fem prosent.
Forskerne har derfor undersøkt hvor store skatteletter som skal til for å motvirke fraflytting. Resultatene viser at en reduksjon på 50 prosent ikke er nok til å stoppe nedgangen. Først ved en reduksjon på rundt 70 prosent blir utviklingen omtrent flat fram mot 2050. Selv fullt skattefritak gir bare en moderat økning i arbeidsstyrken.
– Selv svært store skattekutt gir relativt små utslag på lang sikt. Skal man nå ambisiøse mål for bosetting og rekruttering i nord, må skattelette trolig kombineres med flere og mer målrettede tiltak, sier Hansen.
Et regneeksempel viser samtidig at skatteletten kan være betydelig for den enkelte husholdning. For en familie med medianinntekt i Finnmark kan en halvering av skatten på alminnelig inntekt bety rundt 90 000 kroner mindre i skatt i året. Ved en reduksjon på 70 prosent kan lettelsen være rundt 125 000 kroner.
Forskerne understreker at skattelette likevel kan bidra på marginen ved å gjøre det mer lønnsomt å ta jobb i regionen og ved å øke kostnaden ved å flytte ut.
Om innsatssonen
«Innsatssonen» omfatter statlige økonomiske tiltak for å hjelpe både enkeltpersoner og bedrifter i det avgrensede geografiske området Finnmark og Nord-Troms.
Fordelene for enkeltpersoner ved å bo i sonen er: sletting av studielån/utdanningslån, gratis barnehage, tillegg i barnetrygden, lavere skatt på alminnelig inntekt, særskilt fradrag i personinntekten (finnmarksfradraget) og fritak for el-avgift.
Mangel på arbeidskraft er en av de største hindringene for vekst og gode tjenester i innsatssonen. Virkemidlene i sonen skal derfor bidra til økt tilflytting og rekruttering av arbeidskraft. I statsbudsjett for 2026 vil virkemidlene i innsatssonen utgjøre vel 7 milliarder kroner. Av dette er om lag 2,2 milliarder kroner rettet mot enkeltpersoner.
Kilde: Regjeringen.no
Om analysen
- Analysen er gjennomført med den regionale økonomiske modellen NOREG 2.
- Modellen er utviklet i samarbeid mellom Transportøkonomisk institutt (TØI), Vista Analyse, Menon Economics og Statistisk sentralbyrå.
- Forskerne har sammenlignet en referansebane der dagens politikk videreføres med tre scenarioer der skatten på alminnelig inntekt i innsatssonen reduseres med 50, 70 og 100 prosent.
- Fremskrivningene går fram til 2050 og er kalibrert til nasjonale framskrivninger i Perspektivmeldingen 2024.
Nøkkelord
Kontakter
Emilie MejlænderKommunikasjonssjef, TØI
Tel:99475889egm@toi.noWiljar HansenForsker, TØI
Tel:45231939Wiljar.Hansen@toi.noBilder

Om TØI
Transportøkonomisk institutt (TØI) er Norges nasjonale senter for transportforskning. Vi utvikler og formidler kunnskap som bidrar til et mer bærekraftig, sikkert og effektivt transportsystem – til nytte for både samfunn og næringsliv.
TØI driver uavhengig, anvendt forskning og samarbeider tett med myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer for å sikre at forskningsresultatene tas i bruk i praksis.
Instituttet ble etablert i 1964 og har siden 1986 vært en selvstendig stiftelse. TØI mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd.
Følg pressemeldinger fra Transportøkonomisk Institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Transportøkonomisk Institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Transportøkonomisk Institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning
Flere positive til bompenger etter omleggingen i Oslo i 201912.3.2026 15:33:08 CET | Pressemelding
Etter bompengeendringene i Oslo i 2019 har flere blitt positive til bompenger – og litt færre bruker fossilbil.
Svært høy risiko for unge på lett motorsykkel26.2.2026 09:30:12 CET | Pressemelding
Det er 36 ganger høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken som ung fører av lett mc enn for unge bilførere i følge ny forskning fra Transportøkonomisk Institutt.
Ny TØI-rapport foreslår bedre sjåførbeskyttelse gjennom nye tester og smartere konstruksjon24.2.2026 10:15:41 CET | Pressemelding
Bussjåfører er mer utsatt enn bil- og lastebilsjåfører ved frontkollisjoner. En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), skrevet på oppdrag fra Ruter, viser at dagens frontstrukturer i busser og gjeldende regelverkstester ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for føreren.
Automatiserte kjøretøy bør ikke bidra til økt trafikkbelastning17.2.2026 12:23:09 CET | Pressemelding
Automatiserte kjøretøy kan gi økte samfunnskostnader i byene dersom de brukes som individuelle dør-til-dør-tjenester.
Flere barn kjøres til skolen – og skyssen blir dyrere16.2.2026 11:33:51 CET | Pressemelding
Andelen barn som kjøres til skolen har økt siden 1970-tallet. Samtidig blir skoleskyssen dyrere, blant annet fordi bruken av taxi og minibuss øker.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom