Flere positive til bompenger etter omleggingen i Oslo i 2019

Omleggingen av bompengesystemet i Oslo og Akershus i juni 2019 innebar blant annet etablering av flere bomstasjoner. Hensikten var å fordele bompengebelastningen på flere trafikanter, redusere biltrafikken og bidra til lavere klimagassutslipp.

Ny forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI) undersøker hvordan reisevaner og holdninger til bompenger utviklet seg før og etter endringene.

Flere positive til bompenger

Før endringene, var et flertall av de berørte negative til bompenger. Etter omleggingen sank andelen negative fra rundt 60 prosent til litt over 50 prosent, samtidig som andelen positive økte.

– Resultatene tyder på at holdningene til bompenger ble noe mer positive etter omleggingen. Samtidig ser vi at forskjellene i holdninger mellom ulike grupper i befolkningen ble noe mindre, sier seniorforsker ved TØI, Susanne Nordbakke, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Funnene er i tråd med tidligere forskning om aksept for upopulære transporttiltak.

– Motstanden er ofte størst før et tiltak innføres, mens den gjerne avtar etterpå. En viktig forklaring er at folk da får erfaring med ordningen og kan vurdere den ut fra faktiske konsekvenser, ikke bare forventninger, sier forskningssjef Petter Christiansen ved TØI.

Analysene viser også at personer med høyere utdanning og inntekt har større sannsynlighet for å være positive til bompenger.

Små endringer i transportmiddelbruk

Et av hovedmålene med bompengesystemet er å redusere biltrafikken. Studien finner ingen tydelig nedgang i bruk av fossildrevet bil etter omleggingen. Likevel tyder flere funn på en moderat reduksjon.

– Selv om vi ikke finner en klar statistisk nedgang i fossilbilbruk, er det flere indikatorer som peker i retning av at endringene i bompengesystemet kan ha hatt en viss dempende effekt på bilbruken, sier Christiansen.

De fleste som deltok i undersøkelsen sier at de ikke har endret transportmiddel som følge av omleggingen, men rundt 15 prosent sier at de i ganske eller veldig stor grad har gjort det. I tillegg oppgir 35 prosent at de nå gjør ærender andre steder eller velger andre ruter enn før.

Bosted og ressurser påvirker reiseatferd

Personer bosatt i Oslo passerer bomstasjoner oftere enn de som bor i omegnskommunene. Tre av fire Osloborgere oppgir at de passerer en bomstasjon ukentlig eller oftere, mot halvparten av innbyggerne i kommunene rundt Oslo.

 – De som bor i indre Oslo og Oslo nordvest passerer en bomstasjon sjeldnere enn de som bor i Oslo nordøst og sør, noe som kan skyldes at de bruker mindre bil i de førstnevnte delene av Oslo enn de sistnevnte, sier Nordbakke.

Analysene viser også at tilgang til elbil og bosted i Oslo øker sannsynligheten for å redusere bruken av fossildrevet bil etter endringene.

Lenke til rapporten

Om studien

Analysene bygger på spørreundersøkelser gjennomført blant innbyggere i Oslo og nærliggende kommuner både før omleggingen (juni 2019) og etter (november/desember 2019).

Undersøkelsen omfatter personer med førerkort og tilgang til bil som passerer en bomstasjon minst én gang i måneden. Dataene er samlet inn blant innbyggere i Oslo og kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Lørenskog, Skedsmo, Bærum og Asker.

Rapporten er gjennomført av TØI innenfor forskningsprosjektet TRIPOP (Transport, inequality and political opposition), som blant annet undersøker hvordan bompenger og transportpolitikk påvirker ulike grupper i befolkningen og deres holdninger.

Undersøkelsen er utført på vegne av av Bymiljøetaten i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen.