Skattelette alene stopper ikke nedgangen i Nord-Troms og Finnmark

– Skattelette kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i regionen, men analysene våre viser at det ikke er nok alene til å snu utviklingen. De sentraliserende kreftene er sterke, som flere jobber, større utdanningsmiljøer og et bredere tilbud av tjenester i de større byene, gjør at mange fortsatt flytter mot mer sentrale områder, sier TØI-forsker Wiljar Hansen.

Innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms ble opprettet i 1990 for å styrke bosetting, rekruttering av arbeidskraft og verdiskaping i regionen. Lavere skatt på alminnelig inntekt er et av de viktigste personrettede virkemidlene.

Analysen viser arbeidsstyrken i innsatssonen kan falle fra rundt 49 400 personer i 2025 til om lag 47 000 i 2050 dersom dagens politikk videreføres. Det tilsvarer en nedgang på nær fem prosent.

Forskerne har derfor undersøkt hvor store skatteletter som skal til for å motvirke fraflytting. Resultatene viser at en reduksjon på 50 prosent ikke er nok til å stoppe nedgangen. Først ved en reduksjon på rundt 70 prosent blir utviklingen omtrent flat fram mot 2050. Selv fullt skattefritak gir bare en moderat økning i arbeidsstyrken.

– Selv svært store skattekutt gir relativt små utslag på lang sikt. Skal man nå ambisiøse mål for bosetting og rekruttering i nord, må skattelette trolig kombineres med flere og mer målrettede tiltak, sier Hansen.

Et regneeksempel viser samtidig at skatteletten kan være betydelig for den enkelte husholdning. For en familie med medianinntekt i Finnmark kan en halvering av skatten på alminnelig inntekt bety rundt 90 000 kroner mindre i skatt i året. Ved en reduksjon på 70 prosent kan lettelsen være rundt 125 000 kroner.

Forskerne understreker at skattelette likevel kan bidra på marginen ved å gjøre det mer lønnsomt å ta jobb i regionen og ved å øke kostnaden ved å flytte ut.

Lenke til fullsteding rapport 

Om innsatssonen

«Innsatssonen» omfatter statlige økonomiske tiltak for å hjelpe både enkeltpersoner og bedrifter i det avgrensede geografiske området Finnmark og Nord-Troms.

Fordelene for enkeltpersoner ved å bo i sonen er: sletting av studielån/utdanningslån, gratis barnehage, tillegg i barnetrygden, lavere skatt på alminnelig inntekt, særskilt fradrag i personinntekten (finnmarksfradraget) og fritak for el-avgift.

Mangel på arbeidskraft er en av de største hindringene for vekst og gode tjenester i innsatssonen. Virkemidlene i sonen skal derfor bidra til økt tilflytting og rekruttering av arbeidskraft. I statsbudsjett for 2026 vil virkemidlene i innsatssonen utgjøre vel 7 milliarder kroner. Av dette er om lag 2,2 milliarder kroner rettet mot enkeltpersoner.

Kilde: Regjeringen.no

Om analysen

• Analysen er gjennomført med den regionale økonomiske modellen NOREG 2.
• Modellen er utviklet i samarbeid mellom Transportøkonomisk institutt (TØI), Vista Analyse, Menon Economics og Statistisk sentralbyrå.
• Forskerne har sammenlignet en referansebane der dagens politikk videreføres med tre scenarioer der skatten på alminnelig inntekt i innsatssonen reduseres med 50, 70 og 100 prosent.
• Fremskrivningene går fram til 2050 og er kalibrert til nasjonale framskrivninger i Perspektivmeldingen 2024.