9 av 10 lokalpolitikere frykter svakere rekruttering

 -Et levende lokaldemokrati er viktig og nødvendig i et demokratisk samfunn. Denne undersøkelsen bekrefter at de folkevalgte er motiverte til å gjøre en god jobb der de bor, men at de samtidig er bekymret for fremtiden og rekrutteringen til lokalpolitikken. Lokalpolitikere står i tøffe valg og prioriteringer, og vi må ta disse signalene på alvor, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.   

 Nesten 4 av 10 ville tatt gjenvalg hvis det var valg i år, og det er særlig menn og personer i alderen 18-29 år som er positive, viser undersøkelsen. Omkring en tredel av de spurte svarer at de ikke har bestemt seg ennå, og den siste tredelen svarer at de ikke ønsker gjenvalg.  
 
Urolig verden motiverer  

En urolig internasjonal situasjon skremmer ikke lokalpolitikere fra å delta i politikken, viser undersøkelsen. Over 90 prosent er enige i at i en urolig internasjonal situasjon, er et sterkt lokaldemokrati en viktig del av Norges totale beredskap. Over 80 prosent svarer at verdenssituasjonen gjør det viktig å engasjere seg politisk.    

-Vi er glade for at verdenssituasjonen motiverer lokalpolitikere til å gjøre en innsats der de bor, sier Helgesen. Hun peker på at lokalpolitikere her viser at de tar ansvar, og ikke lar seg skremme selv om tidene er tøffe og økonomien utfordrende, både her hjemme og utenfor landets grenser.  

Færre opplever hets og trusler  

Færre folkevalgte svarer at de opplever hets og trusler.  Sammenliknet med forrige undersøkelse KS gjorde i 2023, er det en klar nedgang i andelen folkevalgte som opplever hets og trusler. 32 prosent svarer nå at de har opplevd dette, sammenliknet med 36 prosent for tre år siden.   
Hatefulle ytringer og konkrete trusler har altså påvirket den enkelte politiker i mindre grad i 2026 enn tidligere år. Det har vært en markant nedgang i trusler fra andre i sosiale medier og kommentarfelt/nettforum.  

Men de som opplever hatefulle ytringer, opplever det som oftest mer enn en gang. Enkeltsaker er den viktigste grunnen for uønskede opplevelser i 2026. Veldig få tror at deres kjønn, alder, etnisitet, religion eller funksjonsnedsettelse er årsaken til at de opplever hets eller trusler.  4 av 10 av dem som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler, har endret atferd som følge av dette.  

-Utviklingen er klart positiv, men vi er langt fra i mål her. Tallene viser oss at økt oppmerksomhet på netthets og trusler mot politikere virker. Men, det er ikke bra nok så lenge folkevalgte opplever dette på grunn av den rollen de har. Det kan bety at færre ønsker å være lokalpolitiker – en svekkelse av demokratiet vårt, sier Gunn Marit Helgesen.   

Personlig engasjement er største motivasjon   

Tidsbruk, godtgjørelse og opplevelse av å få gjennomslag i eget parti trekkes frem som viktige årsaker til at folkevalgte sier nei til gjenvalg. Særlig gjelder dette for de som er enige i at det er tidkrevende å være folkevalgt. 
 
Arbeidsvilkårene i kommunepolitikken påvirker både positivt og negativt. Omkring halvparten av de som ikke ønsker å fortsette i politikken, er enig i dette. En presset kommuneøkonomi og statlig detaljstyring utfordrer det lokalpolitiske handlingsrommet. Av de som ville stilt til gjenvalg er 81 prosent enige i dette.   

KS får mange tilbakemeldinger fra bekymrede ordførere og lokalpolitikere. Det er blitt tøffere å være lokalpolitiker: Stram kommuneøkonomi, vanskelige prioriteringer og store endringer, mangel på arbeidskraft og kompetanse, statlig detaljstyring, hets og trusler. 

-Dette er en viktig tilbakemelding og nyttig kunnskap når vi nå skal jobbe videre med de folkevalgte. Hvis folk skal engasjere seg i lokaldemokratiet, må de ha en reell mulighet til å påvirke og utvikle sitt lokalsamfunn, og ikke bli overkjørt av staten. Undersøkelsen viser jo at de folkevalgte selv påpeker at dette er utfordrende, sier Gunn Marit Helgesen.