Hunden er et større problem for sauebønder enn mange tror – viser ny undersøkelse

Ny forskning med nye tall

I 2020 var 1,4 millioner sau og lam registrert i Organisert beitebruk, den statlig støttede ordningen som organiserer beitebruk i utmarka. Det utgjorde 74 prosent av all sau og lam som mottok produksjonstilskudd for beite i utmark. Uten disse dyrene ville store deler av norsk kulturlandskap gro igjen. Men hva er det egentlig som gjør denne driften krevende, og finnes det faktorer som faktisk letter arbeidet?

Forskerne Valborg Kvakkestad og Ola Flaten i Divisjon for matproduksjon og samfunn fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) sendte vinteren 2020 en spørreundersøkelse til alle 840 beitelagsledere i Organisert beitebruk i Norge. Nærmere halvparten svarte, og de 405 svarene som kom inn dekker alle landets regioner og er representative for norske beitelag. Resultatene gir et sjeldent systematisk bilde av hva som faktisk påvirker hverdagen til norske beitebønder, utover den debatten som gjerne dominerer mediene.

Rovdyr er størst, men løshunder er overalt

Freda rovvilt som ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn er det største enkeltproblemet. 87 prosent av beitelaga hadde rovvilt i området sitt, og over 80 prosent av disse oppgav at det gjorde beitedriften vanskeligere. Anslag fra undersøkelsen antyder at freda rovvilt står for nærmere 40 prosent av de samlede tapene av sauer og lam i norsk utmark.

Men rovdyr er bare én del av historien. To av tre beitelag opplever at løshunder, hunder som er løse på tur uten kontroll er et reelt hinder for beitedriften. Dette er hunder som kan jage sauene, skille lam fra mødrene, bite og skade dyrene og drive dem ut i farlig terreng eller drukning.

Jakthundtrening forekom i over 70 prosent hos beitelagene, der 60 prosent av disse opplevde det som et problem, nesten på lik linje som med løshunder.

Dette bekymrer interesseorganisasjon for saue- og geiteholdere i Norge, Norsk Sau og Geit (NSG)

Det som bekymrer oss stadig mer er at løshunder ser ut til å bli et større problem i takt med økt hyttebygging og mer ferdsel. Bønder som allerede sliter med rovdyrtap har ikke kapasitet til å absorbere enda mer press nå. Da er det bare en taper, og det er norsk matproduksjon, sier Anders Schanche Rettedal, styreleder i Norsk Sau og Geit

Jernbanen: liten utbredelse, enorme konsekvenser

Et av de mer overraskende funnene er jernbanedriftens innvirkning. Bare 9 prosent av beitelaga har jernbane i nærheten av beiteområdet, men blant disse er problemene svært alvorlige. Påkjørsler av beitedyr, uenighet med Bane NOR om gjerdeplikt og uavklarte erstatningsspørsmål gjør at jernbanedrift faktisk kom på andreplass over de mest problematiske forholdene.

Turgåeren uten hund? En ressurs

Undersøkelsen avdekker også noe som sjelden kommer frem i debatten: Turgåere uten hund ble faktisk vurdert som et av de mest positive elementene for beitedriften.

Forklaringen er enkel: Folk som ferdes i utmarka varsler gjerne bøndene når de ser syke eller skadde dyr, eller dyr som har satt seg fast. De fungerer i praksis som et uformelt tilsynsnettverk. Aktiv skogsdrift ble også vurdert positivt, fordi hogstflater gir bedre beiteforhold med mer lys og nye beiteplanter.

Hytter og turisme: et tveegget sverd

Vurderingene av hytter og turisme var delte, men ett mønster var tydelig: Jo flere hytter, desto større problemer. I områder med over 30 hytter var rundt halvparten av beitelaga plaget av konflikter, mot om lag 20 prosent i områder med under fem hytter. Mer hyttebygging betyr som regel også flere turgåere med hund, og dermed større press på beitedriften.

Store geografiske forskjeller

Problemene varierer betydelig mellom landsdeler. Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge hadde størst utfordringer med freda rovvilt, mens løshunder og turgåere med hund var særlig store problemer i områder med mye hyttebebyggelse. Nord-Norge hadde dessuten størst konflikter knyttet til jakt. Verneområder ble ikke entydig vurdert negativt, de kan hindre hytteutbygging og annen arealbruk som ville ha vært verre for beitedriften.

Viktige funn for småfeorganisasjonen

Norsk Sau og Geit vil bruke resultatene aktivt i sitt næringspolitiske arbeid. Vi tar med oss disse funnene inn i dialogen med myndigheter og Bane NOR, og i arbeidet med å styrke båndtvangreglene og håndhevingen av dem. Forskning som dette er avgjørende for at beslutninger om norsk utmarksbeiting skal bygges på kunnskap, ikke følelser avslutter Anders Schanche Rettedal.

Om studien

Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2020 blant 405 beitelagsledere i hele landet. Resultatene er publisert i:

Kvakkestad, V., Flaten, O., 2025. Utmarksbeiting- konflikter og samarbeid: Resultater fra en spørreundersøkelse blant beitelagsledere. NIBIO-rapport nr. 11/110. NIBIO, Ås.

Arbeidet er del av prosjektet FUTGRAZE, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, med bidrag fra Norsk Sau og Geit, TYR, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Statskog/Fjellstyresambandet og Animalia.

Rapporten kan lastes ned her: https://doi.org/10.21350/bez5-vj70

Kontakt

Forsker Ola Flaten, NIBIO – Tlf 941 79 046

Kommunikasjonssjef Jo Jørgen Stordal, NSG – Tlf 93261332