Nikodem (14) ble nummer 60 000

Det startet som et pilotprosjekt i Bergen i 2016, og har siden utviklet seg til å bli Redningsselskapets største og mest omfattende drukningsforebyggende program rettet mot barn og unge i Norge.

Gjennom samarbeider med kommuner, har elever på 9-klassetrinn over hele landet fått prøve seg med våtdrakt og redningsvest i kaldt vann. Målet er å gi praktisk mestring og forståelse for sikkerhet ved sjøen. 

Onsdag ble en milepæl for Trygg i vann nådd i Bergen, da elev på Garnes ungdomsskole, Nikodem Karpinski, hoppet i vannet ved Tollbodkaien. Han ble nemlig elev nummer 60.000 som har gjennomført kurset siden oppstarten. 

– Jeg tror det er viktig for alle elever å få kurs i livredning og selvberging i kaldt vann. Jeg tror ikke det kommer til å skje ofte, men man vet aldri når man kan få bruk for kunnskapen, sier Nikodem Karpinski. 

Felles mål om trygget for barn og unge 

At elev nummer 60 000 nettopp i Bergen, understreker også betydningen av det langsiktige samarbeidet mellom Bergen kommune og Redningsselskapet.  

– Det viser hva som er mulig når vi deler et felles mål om trygghet for barn og unge. Jeg vil rette en stor takk til Bergen kommune for et fantastisk samarbeid over flere år. En særlig takk går også til Stiftelsen Dam, som har vært en avgjørende støttespiller i utviklingen og oppskaleringen av Trygg i vann. Uten denne typen finansiering og partnerskap hadde vi ikke nådd så mange elever, sier Redningsselskapets ferske generalsekretær Janne Oddaker.

Ordfører i Bergen Marit Warncke sier svømmeopplæring og livreddende opplæring i kaldtvann er viktigere enn noensinne. 

– Det har en enorm forebyggende effekt å få prøve seg i kaldt vann og kjenne på hvor krevende det kan være. Gratulerer til Redningsselskapet, gratulerer til alle som støtter RS. Jeg er stolt at at Bergen kommune har vært med hele tiden og skal fortsatt være med, sånn at alle unge får dette kurset framover, sier Warncke. 

Å kunne svømme er ikke alltid nok 

Norge har verdens nest lengste kystlinje, og vannet er kaldt store deler av året. Det stiller spesielle krav til kunnskap og praktiske ferdigheter. Å kunne svømme er ikke alltid nok. Man må også forstå hvordan man håndterer kulde, strøm og uforutsigbare forhold.  

– Skolen er den ene arenaen der vi når alle barn – uansett bakgrunn. Det er helt avgjørende. Vannkompetansen barna får her er ikke bare en ferdighet, det er langsiktig forebygging, det er vannglede og folkehelse – og i ytterste konsekvens er det livreddende læring, sier Oddaker. 

Trygg i vann er utviklet i tråd med læreplanen i kroppsøving, og støtter sentrale kompetansemål knyttet til selvberging og livredning i vann, førstehjelp og risikovurdering i naturen. Norge har svært gode kompetansemål i svømming, men utfordringen er at kommunene prioriterer ulikt – både når det gjelder tid, utendørs opplæring og kompetanse hos dem som underviser. 

– Vi vet at drukning skjer ute. Derfor kan ikke opplæringen stoppe ved bassengkanten. Vi må sikre nok tid, riktig kompetanse og bedre oppfølging av kommunene – og vi må bruke samarbeid mellom skole og frivillighet, slik vi gjør i Trygg i vann. Det er sånn vi bygger reell trygghet i vann, sier Oddaker.