Kvinner: Ta kontroll over økonomien før det er for sent

Dette er bakteppet når Lytring inviterer til debatten «Hvem styrer pengesekken – mannen eller kona?» – en samtale om likestillingens kanskje mest undervurderte dimensjon: penger, eierskap og makt. 

– Det kan være lett å tenke at man har likestilling hjemme. Men når regninger skal betales, investeringer gjøres eller bolig skal selges, ser man ofte hvem som faktisk har kontroll, sier Malin M. Mathisen, økonomisk rådgiver i DNB. 

Et varsku til kvinnen 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at menn i Norge i snitt tjener rundt 13 prosent mer enn kvinner. Menn eier også en større andel av aksjer og næringseiendom, og går oftere inn i parforhold med høyere oppsparte midler. 

– Mange par har felles sparekonto, men ofte står mannen som kontoeier. I praksis kan pengene kvinnen har bidratt med, forsvinne med et tastetrykk dersom hennes tilgang fjernes, sier Mathisen. 

Menn eier mer – og kvinner tar kostnaden

Hun peker på et typisk scenario: En mann som allerede eier bolig, møter en kvinne som flytter inn. I stedet for å kjøpe seg inn, bruker hun egne midler på oppussing. Når paret får barn, tar hun ulønnet permisjon og går kanskje ned i stilling for å få familielogistikken til å gå opp. 

– Oppussing gir ikke automatisk eierskap. Ulønnet permisjon og redusert stilling påvirker både pensjon og fremtidig økonomisk selvstendighet. Små valg kan få store konsekvenser, sier hun.

Når kontrollen blir voldelig 

Ved Krisesenteret i Rana ser leder Camilla Juvik hvordan økonomisk kontroll ofte inngår som del av et større mønster, sammen med psykisk og fysisk vold.  

– Vi møter kvinner som ikke bare flykter fra vold og trusler, men fra gjeld de selv ikke har valgt. Kvinnen har betalt for mat, klær og barnas fritidsaktiviteter, men når bruddet kommer, oppdager de at pengene de har lagt inn ikke gir rettigheter, sier Juvik. 

Hun peker på det som ofte omtales som økonomisk vold – en form for maktutøvelse der én part kontrollerer kontoer, gjeld og verdier.  

– Flere kvinner vet verken hva familien eier eller skylder. For dem som lever med vold i nære relasjoner, kan manglende økonomisk kontroll bli et hinder for å bryte ut. Da handler det ikke bare om hvem som styrer pengene, men om hvem som faktisk har mulighet til å ta med seg barna og gå, sier hun. 

Mange tror kanskje at dette bare rammer familier med lave inntekter, men Juvik slår fast at vold i nære relasjoner finnes overalt – også blant ressurssterke kvinner. Økonomisk maktmisbruk speiler hele samfunnet, uavhengig av status eller inntekt. 

Økonomisk sårbarhet 

Mathisen, økonomisk rådgiver i DNB, oppfordrer kvinner til å ta eierskap til egen økonomi. 

Hun minner også om sårbarheten mange ikke tar høyde for. Rundt én av ti nordmenn mellom 18 og 67 år mottar uføretrygd. For den som allerede mangler oversikt, kan selv små endringer i kostnader bli krevende å håndtere alene.  

– Når man også må forsørge barn, blir utfordringene ofte mye større, sier Mathisen. 

Få har samboerkontrakt  

Enkle grep, som å opprette samboerkontrakt eller sørge for reelt medeierskap i bolig, kan ha avgjørende betydning dersom livet tar en annen retning enn planlagt. Likevel er det fortsatt få samboerpar som inngår juridisk bindende avtaler. 

I tillegg til Mathisen og Juvik deltar forskerne Marit Breivik-Meyer ved Nord universitet og Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder. Sammen vil panelet belyse sammenhengen mellom økonomi, kjønn, makt og risiko – og hva som skjer med den som «ikke bryr seg i tide». 

Lytring 10. mars 2026

Hvem styrer pengesekken - mannen eller kona? Kvinner er opptatt av likestilling, men er økonomi en del av dette?

• 10. mars 2026 kl. 19.00-20.30
• Teaterkafeen, Mo i Rana
• Debatten strømmes i tillegg på YouTube
  
  

Lytring: Hvem styrer pengesekken - mannen eller kona?