Mer skog enn noen gang – men tilveksten faller i deler av landet

I dag lanseres rapporten «Skog og skogbruk i Norge». Rapporten er en oppdatert og utvidet versjon av den tidligere publikasjonen «Bærekraftig skogbruk i Norge». Den nye rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og gir en omfattende oversikt over skogens tilstand, ressurser og utfordringer. Mer enn 20 fagpersoner fra SSB, Skogkurs, Landbruksdirektoratet, NTNU, UiT, NINA og NIBIO har bidratt.

– Rapporten «Skog og skogbruk i Norge» er ment å være et viktig bidrag til en mer kunnskapsbasert offentlig samtale, sier NIBIOs administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen.

Rekordhøyt skogvolum – ny situasjon for hogst og tilvekst

De nyeste tallene fra Landsskogtakseringen viser at det totale skogvolumet i Norge nå har passert én milliard kubikkmeter. For hundre år siden var volumet rundt 300 millioner kubikkmeter.

Samtidig viser analysene at utviklingen nå går i en ny retning i enkelte deler av landet.

– Ja, for granskogen på Østlandet og for hele skogen i Innlandet, er hogsten nå større enn tilveksten, forteller Johannes Breidenbach, skogforsker og avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO.

Årsakene er sammensatte. Tørkesommeren 2018 førte til flere døde trær, og høye tømmerpriser har bidratt til økt hogst. Mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig, er nå hogstmoden.

At hogsten i perioder overstiger tilveksten, er ikke nødvendigvis et problem på kort sikt. Men situasjonen er ny i moderne tid.

– Vi kan ikke fortsette slik for alltid, påpeker Breidenbach.

– Dette vil kreve nye beregninger av balansekvantum, altså hvor mye tømmer som kan hogges uten at det blir mangel på hogstmoden skog i fremtiden.

Ny kunnskap og nye begreper i årets rapport

Årets utgave av skograpporten inneholder flere faglige oppdateringer. De fleste av de sju hovedkapitlene er revidert med nye analyser og oppdatert tekst.

Blant nyhetene er en mer detaljert inndeling av skogarealet basert på grad av naturlighet, noe som gir et mer nyansert bilde av skogens struktur. Begrepet «skog med urskogskarakter» tas i bruk som erstatning for «naturskog».

– Rapporten handler ikke bare om skogbruket, men mer om skogen generelt, sier Oliver Moen Snoksrud, rådgiver ved NIBIO Landsskogtakseringen og en av forfatterne bak rapporten.

Navneendringen fra «Bærekraftig skogbruk i Norge» til «Skog og skogbruk i Norge» skal bedre reflektere bredden i innholdet.

Flere kapitler er oppdatert, blant annet om skog uten inngrep, skoglevende arter på rødlista, miljøregistreringer i skog og omfanget av plantet skog.

13 000 målepunkter over hele landet

Mye av kunnskapsgrunnlaget i rapporten kommer fra Landsskogtakseringen – et nasjonalt overvåkingsprogram som har fulgt utviklingen i norske skoger i over hundre år.

– Grunnlaget for mye av kunnskapen i rapporten kommer nettopp fra registreringene Landsskogstakseringens medarbeidere gjør hvert år ute i skogen, sier Snoksrud.

Totalt besøkes rundt 13 000 steder i landet hvert femte år. Her registreres blant annet treslag, høyde og diameter på trærne, mengde død ved, forekomst av blåbær og beiteskader fra hjortedyr som rådyr, elg og hjort.

Skog i sentrum for klima- og naturpolitikken

Skog spiller en sentral rolle både i norsk økonomi og i arbeidet med å møte globale klima- og naturutfordringer.

Skogen gir grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping gjennom skogbruk, industri, bioøkonomi og reiseliv. Samtidig er den leveområde for et stort biologisk mangfold og viktig for friluftsliv og rekreasjon.

– Skog spiller dessuten en sentral rolle i møte med flere av våre globale utfordringer, påpeker Ivar Horneland Kristensen.

– Skogspørsmål står høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt, og forvaltningen av norske skoger må ses i sammenheng med globale klima- og naturmål, karbonbinding og arbeidet med å stanse naturtap.

– Dagens skogforvaltning handler derfor i stor grad om å balansere hensynet til klima og miljø med behovet for arbeidsplasser, verdiskaping og levende lokalsamfunn, avslutter Kristensen.

Faktabokser:

Skog og skogbruk i Norge

Første utgave av rapporten, med tittelen Bærekraftig skogbruk i Norge, ble utarbeidet i 2014 på oppdrag fra Regjeringen. Oppdraget var forankret i Stortingsmelding nr. 9 (2011–2012) «Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords» og Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2013. De mer enn 20 bidragsyterne til rapporten «Skog og skogbruk i Norge» kommer fra SSB, Skogkurs, Landbruksdirektoratet, NTNU – Vitenskapsmuseet, UiT – Norges arktiske universitet, NINA og NIBIO.

Landsskogtakseringen

Skogen i Norge kartlegges av Landsskogtakseringen. Landsskogtakseringen er et omfattende og landsdekkende informasjonssystem for skog. Dataene som samles inn gir grunnlag for statistikk over areal- og skogressurser og livsmiljøer for biologisk mangfold i Norges skoger. Fjernmåling, fra satellitter og fly, tas i økende grad i bruk for ulike formål innen skogtaksering og skogovervåking – både i Norge og i andre land. Utvikling og testing av metoder innen fjernmåling av skog er et viktig forskningsområde. Landsskogtakseringen ble startet opp i 1919. Bakgrunnen var bekymring og uvisshet om tilstanden i våre skoger. Norge var første landet i verden som startet systematisk taksering av skog for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen.