AHO doblet inntektene fra Forskningsrådet. Inntar en 6. plass per faglige årsverk.

Arkitektur- og designhøgskolene i Oslo (AHO) har i årene fra 2020 til 2024 hentet inn mellom 5,9 og 7,6 millioner kroner årlig i bidragsinntekter fra Norges forskningsråd.

– I 2025 hentet vi inn 15,2 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Det er mer enn dobling fra nivået de siste årene, sier seksjonssjef Reier Møll Schoder i seksjon for forskningsadministrasjon og bibliotek ved AHO.

Dette er bidragsinntekter som er hentet inn for å finansiere forskningsprosjekter innen design, arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur.

Hevder seg blant de store

AHO hentet inn i snitt 138.900 kroner i bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglige årsverk i 2025. Det plasserer AHO på en 6. plass blant samtlige statlige universiteter og høgskoler målt i bidragsinntekter per faglige årsverk.

Det viser ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning. «Bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk» er en av styringsindikatorene i databasen.

Det er kun NMBU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Norges Handelshøgskole som henter inn mer i bidragsinntekter per faglig årsverk fra Forskningsrådet enn det AHO gjør.

Det betyr for eksempel at AHO henter inn mer i bidragsinntekter per faglig årsverk enn både Universitetet i Stavanger, UIT Norges arktiske universitet, Norges Idrettshøgskole, Universitetet i Agder, OsloMet og resten av de statlige institusjonene.

– Selv om AHO i en norsk målestokk er en mindre institusjon målt i antall ansatte og studenter, har høgskolen nå tatt steget opp blant de store når vi ser på forskningsfinansiering fra Norges forskningsråd, kommenterer Møll Schoder.

Finner problemer og former løsninger

Reier Møll Schoder forklarer doblingen av bidragsinntekter fra Forskningsrådet med systematisk arbeid over lengre tid. AHO har gradvis bygget fagmiljøer og utviklet relasjoner med samarbeidspartnere som når gir tilslag på prosjekter.

– Jeg vil også tro at det spiller en rolle at våre fag har en tverrfaglig komponent i seg som må til for å løse de store samfunnsutfordringene. Vi former løsninger, vi nøyer oss ikke med å peke på og identifisere problemer. Det er en faktor som blir stadig viktigere i forskningsfinansiering, hevder han.

AHOs forskningsprosjekter bidrar blant annet til å forme offentlige tilbud til unge i utenforskap, til å redesigne maritime og industrielle arbeidsplasser og grave frem kunnskap om bygningers historie som er vesentlig for å transformere dem til endret bruk.

Økt satsing på eksternfinansiering og strategiske partnerskap

– Hvor kan AHO opprettholde og styrke et høyere nivå på bidragsinntekter fra Norges Forskningsråd?

– AHO har i sin nye strategi mot 2036 sagt at høgskolen skal satse på eksternfinansiering og strategiske partnerskap, svarer seksjonssjefen for forskningsadministrasjon og bibliotek.  

For å gjøre ord til handling, peker Reier Møll Schoder på følgende konkrete tiltak:

• Vi vil denne våren etablere forskergrupper på hvert institutt som skal lage langsiktige planer for hva de ønsker å forske på og hvor de ser de kan søke finansiering.
• Vi har også hatt et ekstra fokus mot EU/Horisont Europa de siste årene, og ønsker spesifikt å øke tilslag og finansiering fra New European Bauhaus initiativet som er skreddersydd for våre fag.
• Vi jobber kontinuerlig med å profesjonalisere støttefunksjoner og forskningsstøtte for å gjøre det enkelt og strømlinjeformet å søke midler.
• Samtidig prioriterer vi å bruke ressurser på de søknader og satsinger AHO og instituttene ser på som strategisk mest viktig.

– Vi er utrolig godt posisjonert for fremtiden med vår fagportefølje, vår tette kobling til samfunnet rundt oss og det at AHOs fag former løsninger på vår tids samfunnsutfordringer, avrunder Møll Schoder.

Referanse:

Database for statistikk om høyere utdanning. Statistikk for 2025.