Resolusjon: Norge trenger en rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk

Både nasjonalt og internasjonalt tar stadig flere helse- og rettighetsorganisasjoner til orde for lovreformer og en kunnskapsbasert politikkutforming som beskytter sexarbeideres helse og rettigheter.

I en verden preget av økende motstand mot grunnleggende menneskerettigheter som seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), skeives rettigheter og likestilling, og et nyhetsbilde fylt av væpnede konflikter der disse rettighetene er de første som ofres, er det spesielt én gruppe mennesker som er ekstra utsatt: Sexarbeiderne.

Også i Norge opplever denne gruppen at deres rettigheter er under sterkt press eller rett og slett ignoreres. Nå sist besluttet Oslo kommune å vingeklippe tilbudet til mennesker som selger sex ved å redusere tilskuddet til sin egen faginstans Pro-senteret. Videre har sexkjøpsloven som trådte i kraft i 2009, vist seg å medføre en rekke negative utilsiktede konsekvenser for de som loven var ment «å beskytte», uten at politikerne ser ut til å ha verken evne eller vilje til å bøte på skadene.

I tillegg skaper ny teknologi og et samfunn i stadig endring nye muligheter, men også nye utfordringer for mennesker som jobber med å selge sex.

Som et resultat av dette har en rekke organisasjoner gått sammen og dannet Nettverk for rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk (NRIS). Nettverket ble i fjor sommer lansert under en markering av 50 årsjubileet for da franske sexarbeidere okkuperte Saint-Nizier-kirken i Lyon for sine rettigheter. I forbindelse med den internasjonale rettighetsdagen for sexarbeidere 3. mars, kommer nettverket med en egen resolusjon som det er ønskelig blir publisert som et leserinnlegg:

Norge trenger en rettighetsbasert og inkluderende sexarbeiderpolitikk

Både nasjonalt og internasjonalt tar stadig flere helse- og rettighetsorganisasjoner til orde for lovreformer og en kunnskapsbasert politikkutforming som beskytter sexarbeideres helse og rettigheter.  

På begynnelsen av 2000-tallet skjedde det radikale endringer i den politiske tilnærmingen til prostitusjon som ble koblet til menneskehandel og organisert kriminalitet.  På nasjonalt nivå førte det til et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester, straffelovens § 316, samtidig som det skapte et nytt rammeverk mot hallikvirksomhet, straffelovens § 315.

I dag er all aktivitet knyttet til sexsalg forbudt, inkludert sexarbeideres arbeidsfellesskap. Straffelovens bestemmelser griper også inn i andre lover og fratar parten som selger sex allmenn rettsbeskyttelse. 

Amnesty International har avdekket at Norge bryter sine internasjonale forpliktelser når det gjelder å sikre og beskytte sexarbeideres rettigheter og rettsbeskyttelse.  CEDAW (FNs kvinnekonvensjon) har kritisert norske myndigheter for å ikke gjøre nok for å beskytte sexarbeidere mot utilsiktede konsekvenser av kriminalisering, som økt voldsutsatthet.

Flere norske organisasjoner og tjenestetiltak som PION, Pro Sentret og Nadheim har dokumentert økt risiko og utsatthet for vold og redusert mulighet for å ha kontroll over egen virksomhet. Dette fordi sexarbeidere blant annet ikke kan jobbe fra egne lokaler eller etablere arbeidsfellesskap og fordi stigma skaper og befester uønsket adferd og holdninger i samfunnet.

Kriminalisering forsterker stigma og diskriminering. Tilhørighet til ulike minoritetsgrupper som skeive, personer med funksjonsnedsettelse, migranter og etniske minoriteter, gjør at mange utsettes for et forsterket stigma på flere nivåer. Transkvinner som selger sex opplever ofte grov trakassering og diskriminering i møte med politiet og andre offentlige etater.

Migrantsexarbeidere er i tillegg til å være spesielt utsatt for sexisme og rasisme også hovedmålgruppen for politiets håndhevelse av lovbestemmelsene, kontroll og overvåkning. 

PION, Pro Sentret og Nadheim har flere ganger tatt opp med både politi, påtalemyndigheter og lovgiverne at mennesker som selger sex blir utsatt for uforholdsmessige inngrep, og stilt spørsmål om legaliteten i lovhåndhevelsen overfor for en gruppe som ikke gjør noe ulovlig.   

For å beskytte sexarbeideres helse og rettigheter må den politiske tilnærmingen være rettighetsbasert og inkluderende. Vi oppfordrer alle til å stille seg solidarisk med sexarbeideres kamp for rettigheter 

Følgende organisasjoner og personer er med i nettverket og stiller seg bak denne fellesuttalelsen:

• PION - Sexarbeidernes interesseorganisasjon
• Sex og Politikk
• Nadheim, Kirkens bymisjon
• Pro Sentret
• Amnesty Internasjonal Norge
• FRI, forening for kjønns- og seksualitetsmangfold
• FRI Oslo og Viken
• Skeiv Ungdom
• Skeiv Verden
• PKI - Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens
• Inkluderende Feminisme
• Preventio
• Chemfriendly
• HivNorge
• Ordbruk
• Sosialmedisinsk senter, Tromsø 

Til redaksjonen:

Kontaktpersoner:

• Astrid Renland, konsulent, PION Sexarbeidernes interesseorganisasjon, astridr.renland@gmail.com, 938 04 442.
• Tore Aasheim, teamleder Politikk og kommunikasjon, Sex og Politikk, tore@sexogpolitikk.no, 970 80 400.
  
  

På Sex og Politikks hjemmeside vil man fra 3. mars som privatperson eller organsasjon kunne tilslutte seg resolusjonen.

Bakgrunnsinformasjon:

Sex og Politikk fungerer som nettverkets sekretariat, og vedtok 30. mai 2023 et eget grunndokument om sexarbeid.

PION Sexarbeidernes rettighetsorganisasjon.

FUNFACT: Lurer du på bildet i denne pressemeldingen? Den røde paraplyen er blitt det internasjonale symbolet for sexarbeidere.