Miljødirektoratet

Disse tiltakene gir håp for truede arter

2.3.2026 10:03:37 CET | Miljødirektoratet | Pressemelding

Del

Flere truede arter har god effekt av bevaringstiltak som pågår, viser en ny rapport. Men skal effekten være varig, må arbeidet fortsette over tid.

En person i verneutstyr bruker en kantklipper i en eng med høyt gress og ville blomster.
Statens naturoppsyn rydder gress og høyvokst mjødurt på Hvaler, rundt en av de siste forekomstene av den truede orkideen honningblom. Takket være tiltak som dette, er honningblom-bestandene som det tidligere gikk dårlig med blitt stabile. Foto: Kim Abel/Naturarkivet. Bildet kan brukes i sammenheng med denne saken.

– Regjeringen er opptatt av å redusere naturtapet. Derfor er det oppløftende å se at innsatsen vi har gjort for å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper over tid virker. Jeg er spesielt glad for å se at vi nå ser en positiv utvikling blant noen truede arter i Oslofjorden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Mange truede arter har nå så små og sårbare bestander at de er avhengige av bevaringstiltak for å overleve. Overvåkingen av tiltakene viser hvor innsatsen må trappes opp, og hvilke tiltak som gir best effekt. Det er gledelig å få bekreftet at tiltakene virker, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har nå fått en ny rapport fra prosjektet overvåking av effekter av tiltak for trua natur. Overvåkingen viser at flere truede arter responderer positivt på tiltakene som er igangsatt.

God effekt for klippeblåvinge og honningblom rundt Oslofjorden

I 2025 hadde den kritisk truede dagsommerfuglen klippeblåvinge de høyeste egg- og larvetallene, 2128 egg og larver, som er målt siden overvåkingen startet i 2010. Det er takket være at leveområdene som var i ferd med å gro igjen har blitt ryddet, og at nye klippeblåvingelarver er satt ut i området.

I 2024 ble det satt ut 255 klippeblåvingelarver og i 2025 over 500 larver på Fredriksten festning i Halden. Det planlegges nye utsettinger sommeren 2026.

På Hvaler har målrettet skjøtsel av åpne, tørre enger hatt positiv effekt på den kritisk truede orkideen honningblom – på de fire stedene den fortsatt vokser. Ved å tynne ut og fjerne konkurrerende vegetasjon, har bestander som tidligere hadde tilbakegang blitt stabile.

– Vi vet at mange truede arter sliter i områder rundt Oslofjorden, både over og under vann.. Det store presset på arealene i disse områdene gjør at mange truede arter trenger nødhjelp for å overleve framover, sier miljødirektør Singsaas.

Vil bevare den siste forekomsten av Trønderlav

Trønderlav er en av verdens mest sjeldne lavarter, og har i dag kun én gjenværende forekomst i Europa – i Innlandet.

Arten vokste tidligere både i Trøndelag og i Värmland i Sverige, men er nå forsvunnet fra begge områder. Overvåkingen på lokaliteten i Innlandet viser en stabil, men svak bestand. Forsøk på å flytte individer har gitt varierende resultater, og Miljødirektoratet anbefaler å utvide tiltaket.

Fjerning av lupin hjelper truet bille

Langs Gaula i Trøndelag har fjerning av den fremmede arten hagelupin gitt bedre forhold for den sterkt truede billen elvesandjeger, som nå viser positiv utvikling flere steder.

Se hvordan du kan bidra til at plantene du har i hagen ikke sprer seg ut i naturen her:Veileder: Unngå spredning av fremmede arter fra hagen din - miljodirektoratet.no

Overvåker bestander over tid

Norge har som mål at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

Prosjektet overvåking av effekter av tiltak for trua natur har pågått siden 2022. I fjor ble tiltak for ti arter og én naturtype overvåket. Overvåkingen bygger på data fra de siste ti årene eller mer, og viser hvordan ulike tiltak påvirker bestandene over tid.

Tiltakene som overvåkes er blant annet bekjempelse av fremmede arter, skjøtsel for å hindre gjengroing og bevaringsutsetting.

Målet er å gi forvaltningen kunnskap om effekten av igangsatte naturtiltak, slik at man kan styrke beslutningsgrunnlaget og gjøre det lettere å velge tiltak som faktisk virker.

NINA gjennomfører overvåkingen og samarbeider med kommuner, Statsforvalteren, Forsvarsbygg, grunneiere og privatpersoner. Statsforvalteren har en nøkkelrolle i å igangsette og følge opp tiltak lokalt.

Mange av tiltakene igangsettes som følge av søknader om tilskudd til tiltak for trua natur.  Her kan du lese mer om denne tilskuddsordningen: Over 1100 naturtiltak fekk støtte i 2025 - miljodirektoratet.no

Må fortsette innsatsen

Overvåkingsprosjektet viser at målrettede naturtiltak virker når de gjennomføres over tid og bygger på god kunnskap. Miljødirektoratet vurderer at det er et behov for økt innsats på bevaringsutsetting for å styrke små og isolerte bestander. Samtidig må påvirkningsfaktorer som fremmede arter, gjengroing og ødelagte leveområder håndteres for at tiltakene skal gi varig effekt.

– Truede arter og naturtyper kan hente seg inn om de får muligheten, men det krever at innsatsen fortsetter. Ved å overvåke effekten av tiltakene som pågår, får vi et godt grunnlag for å si hvilke som virker best. Det er avgjørende for å kunne bruke ressursene effektivt og målrettet de neste årene, sier Singsaas.

Her kan du lese mer om status og tiltak for truet natur i Norge: Truede arter og naturtyper - miljodirektoratet.no

Les mer om hvordan Miljødirektoratet jobber med å overvåke endringer i status og tilstand som følge av bevaringstiltak for truede arter og naturtyper:

Effektovervåking av trua arter og naturtyper - miljodirektoratet.no

Fakta: Artene og naturtypen i prosjektet

a) Naturtype:

Åpen grunnlendt kalkmark, sterkt trua, utvalgt naturtype

b) Arter:

  1. Dragehode Dracocephalum ruyschiana, sterkt trua, prioritert art
  2. Honningblom Herminium monorchis, kritisk trua, prioritert art
  3. Elvesandjeger Cicindela maritima, sterkt trua, prioritert art
  4. Klippeblåvinge Scolitantides orion, kritisk trua, prioritert art
  5. Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum, sterkt trua, prioritert art
  6. Stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea, sterkt trua
  7. Prikkrutevinge Melitaea cinxia, kritisk trua
  8. Trønderlav Erioderma pedicellatum, kritisk trua
  9. Stjernebønnelav Buellia asterella, kritisk trua
  10. Askeglye Collema leptaleum, kritisk trua

Fakta: Hva er bevaringsutsetting?

Bevaringsutsetting betyr at vi flytter eller setter ut en art, med mål om å bevare arten og økosystemet den lever i.

Dette inkluderer å samle inn individer fra naturen, å avle opp eller dyrke de fram i kontrollererte forhold hvis det er nødvendig, og å sette de ut i naturen igjen.

Bevaringsutsetting er et tiltak for å styrke en eksisterende bestand, for å gjeninnføre en art der den tidligere har levd, eller etablere en helt ny bestand i et område som passer for arten.

Se Miljødirektoratets anbefalinger for bevaringsutsetting av truede arter: 

Miljødirektoratets anbefalinger for bevaringsutsetting av truede arter - miljodirektoratet.no

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Ei lita bille med brune og lyse mønstra dekkvingar sit på eit område med grovkorna sand.
Elvesandjegeren er sterkt trua, og ein prioritert art. Etter at lupin er fjerna i leveområda langs Gaula i Trøndelag, viser den positiv utvikling fleire stader.
Foto: Oddvar Hansen
Last ned bilde
En person i verneutstyr bruker en kantklipper i en eng med høyt gress og ville blomster.
Statens naturoppsyn rydder gress og høyvokst mjødurt på Hvaler, rundt en av de siste forekomstene av den truede orkideen honningblom. Takket være tiltak som dette, er honningblom-bestandene som det tidligere gikk dårlig med blitt stabile.
Foto: Kim Abel/Naturarkivet. Bildet kan brukes i sammenheng med denne saken.
Last ned bilde
På Hvaler har målrettet skjøtsel av åpne, tørre enger hatt positiv effekt på den kritisk truede orkideen honningblom.
På Hvaler har målrettet skjøtsel av åpne, tørre enger hatt positiv effekt på den kritisk truede orkideen honningblom.
Foto: Ruben E. Roos
Last ned bilde
Trønderlav er en av verdens mest sjeldne lavarter, og har i dag kun én gjenværende forekomst i Europa – i Innlandet.
Trønderlav er en av verdens mest sjeldne lavarter, og har i dag kun én gjenværende forekomst i Europa – i Innlandet.
Foto: Mathias Andreasen
Last ned bilde

Lenker

Om oss

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Andre språk

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye