Restaurering av marin natur kan bidra til å hjelpe Oslofjorden

Restaurering av forringet natur er identifisert som ett av syv innsatsområder som kan bidra til å forbedre tilstanden i Oslofjorden, ved siden av viktige tiltak for å begrense negative påvirkninger fra avløp, jordbruk og forurensning.   

-Å redde Oslofjorden er et stort restaureringsprosjekt. Derfor er det veldig bra at så mange ønsker å bidra gjennom tilskuddsordningen for restaureringstiltak for Oslofjorden tidligere i år. Nivas rapport og den nye veilederen fra Miljødirektoratet blir gode verktøy for kommuner og andre som vil være med å restaurere fjorden. Restaurering er også høyt prioritert i regjeringens forslag til ny Oslofjordplan som snart kommer på høring, sier klima-og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

I rapporten  fra Niva (Norsk Institutt for Vannforskning) oppsummeres eksisterende kunnskap om småskala marin restaurering og andre naturforbedrende tiltak i sjø.  

- Generelt har vi lite kunnskap om marin restaurering, og mange av metodene er fremdeles under utvikling. Derfor er det viktig å gjøre pilotprosjekter for å teste ut metodene og dokumentere godt underveis før man setter i gang fullskala prosjekter, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.  

I rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet, er det også gjort en vurdering av hvilke naturtyper som kan styrkes eller gjenopprettes med marin restaurering og hvilke småskala tiltak som kan være relevante både for å bedre tilstanden lokalt og for å bidra til en bedre samlet tilstand for Oslofjorden.  

Få kontroll på påvirkningene 

Niva har beskrevet erfaringer fra prosjekter i Norge og utlandet. Før man vurderer å gå i gang med marin restaurering, er det viktig å få oversikt over og kontroll på de negative miljøpåvirkningene i fjorden. Dette kan være forurensning, fremmede arter, søppel, menneskeskapte inngrep som brygger og annen infrastruktur, tapte fiskeredskaper eller belastende ferdsel.  

Ofte vil naturen komme seg på egen hånd dersom de påvirkningene som forårsaket skade og forringelse av naturen blir fjernet eller redusert. I noen tilfeller kan det i tillegg være nødvendig å gi økosystemene et dytt i riktig retning, for eksempel ved å plante ut habitatbyggende arter som ålegras, flatøsters, eller tang og tare, eller tilbakeføre egnede bunnforhold der disse er endret eller forstyrret.    

Varierende suksess med utplanting 

Ålegrasenger, tareskog, og tangbunn er viktige naturtyper med et rikt biologisk mangfold. De er viktige leveområder for en rekke marine arter og viktige å ta vare på blant annet for å sikre fremtidige fiskebestander.  

Rapporten fra Niva viser at en kombinasjon av fjerning av forstyrrelser og tiltak for forbedret vannkvalitet er avgjørende for å restaurere disse naturtypene. I tillegg har det blitt gjort en del pilotprosjekter i Oslofjorden med utplanting og såing av ålegras, tang og tare, og erfaringene fra disse er nyttige å bygge videre på. 

Lite erfaring med restaurering av blåskjell- og østersbunn 

Muslingbunner som østers, blåskjell, og O-skjell er forsøkt restaurert ved hjelp av utsetting av skjell, flytting av skjell, utplassering av egnet substrat som tomme skjell, tau eller kunstige rev rundt om i verden. Viktige suksessfaktorer er god vannkvalitet og saltholdighet, egnet substrat som skjellene kan vokse på og beskyttelse mot høsting av skjell. 

Hummer og sjøfugl kan styrkes 

Restaurering av naturtyper og etablering av mindre verneområder vil også bidra positivt til at lokale arter som hummer får bedre oppvekst- og levekår. Forskning viser at hummerfredningsområder har god effekt på å sikre vekst i lokale bestander av hummer.  

For arter som beveger seg over store områder, vil ikke småskala tiltak ha samme effekt. Restaurering eller beskyttelse av viktige habitater, som gyteområder og hekkeplasser, kan likevel bidra til å styrke bestandene av arter som f.eks. torsk og sjøfugl, ifølge Niva.  

Veileder til kommunene 

Basert på innholdet i rapporten har Miljødirektoratet laget en praktisk veileder for kommuner og andre aktører som ønsker å gjennomføre restaurering i Oslofjorden.  

Veilederen gir en grundig beskrivelse av de ulike delene av et restaureringsprosjekt, identifisering av målsetting, kartlegging, planlegging og relevant regelverk, pilotarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Veilederen vil bli oppdatert etter hvert som vi får mer erfaring med marin restaurering.   

Fakta: Naturrestaurering  

Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å forbedre eller gjenopprette tilstand i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt. Tiltakene skal være egnet til å gi en vesentlig og varig virkning. 

I rapporten fra Niva er følgende naturtyper de som anses som mest relevante for lokale restaureringstiltak i Oslofjorden: 

• Ålegrasenger og andre undervannsenger  

• Grunn marin bløtbunn 

• Tangsamfunn  

• Tareskog (hovedsakelig sukkertareskog) 

• Muslingbunner som blåskjellbunn og flatøstersbunn 

• Marin tidevannssump 

• Littoralbassengbunn 

For mange tiltak mangler vi foreløpig erfaring og tilstrekkelig kunnskap om effektene over tid, og kan ikke regne dem som restaureringstiltak. Disse er omtalt i veilederen som "andre naturforbedrende tiltak."  

Enkelte sårbare eller rødlistede arter, som for eksempel hummer og sjøfugl kan også være mål for lokale restaureringstiltak i kystnære marine miljøer i Oslofjorden. Ofte kan restaurering eller beskyttelse av leveområder bidra til å styrke sårbare marine arter. 

Oslofjordplanen, som denne veilederen er utviklet i forbindelse med, peker på tre hovedårsaker til at den økologiske tilstanden er under sterkt press: 

1. Forurensing fra landbruk, avløp og industri, med for stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor samt ulike miljøgifter.  

2. Langvarig overfiske, med blant annet bunntråling som ødelegger for livet på havbunnen. 

3. Bygging i strandnære områder, som stenger allmennheten ute fra friluftsliv og gir økt belastning på økosystemene. 

Alle disse må håndteres dersom vi skal få en ren og rik Oslofjord.