Flere barn kjøres til skolen – og skyssen blir dyrere

Avstand har stor betydning for hvordan barn reiser. Når skoleveien overstiger én til to kilometer, faller andelen som går eller sykler tydelig. Over tid har sykling og kollektivbruk gått ned, mens bilkjøring har økt.

Det viser en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) om skoleskyss og trafikksikker skolevei.

– Vi ser en klar langsiktig utvikling der flere barn kjøres. Dette er en trend vi også ser internasjonalt, sier prosjektleder og forsker Susanne Nordbakke.

Stabilt omfang, men mer lukket skyss

Selve omfanget av skoleskyss i Norge har vært relativt stabilt i perioden 2018–2024. Likevel har kostnadene økt. En viktig forklaring er at andelen lukket skoleskyss, altså skyss med taxi og minibuss utenfor det ordinære kollektivtilbudet, har økt i alle regioner.

Kostnadene drives av antall elever, transportmiddelvalg og enhetspriser. Når mer av skyssen skjer i lukkedeskyss, øker kostnaden per elev.

Skolestruktur og bosettingsmønster betyr mye

Rundt 80–85 prosent av de skyssberettigede elevene bor over den lovfestede avstandsgrensen. Dersom man klarer å redusere skyss til elever som bor innenfor grensen, tilsvarer det et teoretisk øvre potensial på rundt 10–15 prosent lavere skyssomfang.

Skolestruktur og bosettingsmønster har også stor betydning for hvor mange som får skyss. Skoletetthet, skolestørrelse, skoletype og befolkningstetthet påvirker omfanget. I rurale kommuner spiller også kvaliteten på veginfrastrukturen en rolle.

Beslutninger om skolenedleggelser, nye skolebygg og arealutvikling får dermed direkte konsekvenser for transportbehov og kostnader.

Forskerne bak rapporten peker på at bedre samordning mellom skolestruktur, arealplanlegging og transport kan bidra til å dempe framtidig skyssbehov. De anbefaler også mer bevisste valg av transportløsninger, slik at ordinær kollektivtransport brukes der det er mulig. I tillegg kan mer objektive indikatorer for trafikksikkerhet gi et bedre grunnlag for vedtak om skoleskyss.

To milliarder til trafikksikre skoleveier

Kommunene investerer betydelige beløp i å gjøre skoleveier tryggere. Samlet anslås investeringene i fysiske tiltak til rundt 2 milliarder kroner årlig på landsbasis.

Rapporten viser at kommuner som lykkes best, kjennetegnes av tett samarbeid på tvers av sektorer, mellom teknisk, plan og oppvekst, og mellom ulike forvaltningsnivåer. Ordninger som Trafikksikker kommune og etablering av hjertesoner rundt skolene bidrar til bedre systematikk og koordinering, men krever lokal forankring og aktiv medvirkning.

Samtidig peker særlig små kommuner på økonomiske og kapasitetsmessige utfordringer. Kompetanse, kontinuitet og samarbeid med regionale og statlige aktører er avgjørende for å få til varige forbedringer.

Rapporten gir dermed et samlet bilde av hvordan barns reisevaner, skolestruktur, transportvalg og trafikksikkerhetsarbeid henger tett sammen – og hvordan valg på ett område får konsekvenser på de andre.